I denne artikkelen vil vi utforske temaet Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker i detalj, og ta for seg dets forskjellige fasetter og perspektiver fra et helhetlig syn. Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker er et tema med stor relevans i dag, som har skapt omfattende debatt og interesse på ulike områder. I løpet av de neste linjene vil vi analysere den historiske bakgrunnen til Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker, dens innvirkning på dagens samfunn, samt mulige fremtidige implikasjoner det kan ha. Vi vil fordype oss i dets dypeste aspekter, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker, som lar våre lesere få en større forståelse og perspektiv på dette svært relevante emnet.
Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker var en valgkrets ved stortingsvalg i Norge. Valgkretsene omfattet kjøpstedene (byene) Brevik, Kragerø, Notodden, Porsgrunn og Skien i Telemark fylke og Arendal, Grimstad og Risør i Aust-Agder fylke.
Valgdistriktet ble etablert som følge av Stortingets endringer i grunnloven i 1919 og i valgloven i 1920. Stortinget vedtok å gå over fra flertallsvalg til forholdstallsvalg. I den forbindelse ble det vedtatt å slå sammen mindre byvalgkretser, så de kunne velge flere representanter og praktisere forholdstallsvalg.[1] Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker fikk fem representanter.[2]
Prinsippet om separate valgkretser for byene og landdistriktene var etablert allerede i Grunnloven av 1814, da den såkalte «bondeparagrafen» ble innført. Fra 1814 til 1904 fantes flere andre, separate bykretser i disse to fylkene. Fra 1906 til 1921 var hele landet inndelt i énmanns valgdistrikt.
Byvalgkretsene ble avskaffet ved grunnlovsendring i 1952, og byene har siden stortingsvalget i 1953 stemt sammen med landdistriktene i sine respektive fylker.[1]
De enkelte byene ble ikke lenger navngitt i grunnloven, men samlet fylkesvis.[1] Dette fikk konsekvenser for to byer i Telemark: Brevik, som tidligere hadde delt en representant med Holmestrand i Vestfold, og Notodden, som tidligere hadde delt en representant med Drammen og Hønefoss i Buskerud, skulle heretter stemme sammen med resten av byene i Telemark.[2]
De fire ladestedene Langesund, Stathelle, Tvedestrand og Lillesand, som noen tilfeller var jevnstore med de minste kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder, stemte fortsatt sammen med landkommunene i sine respektive fylker.[2]
Følgende representanter var fast innvalgt fra kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker:[3][4]
| Representant | Parti | Periode(r) | Merknader |
|---|---|---|---|
| Henrik Spangelo | FV | 1922–1924 | Fellesliste med H |
| Eivind Reiersen | Ap | 1922–1924 | |
| Peter Johan Støren | Høyre | 1922–1925 | Døde i 1925 |
| Finn C. Knudsen | Høyre | 1922–1924 | |
| Christen E. Berg | V | 1922–1924 | |
| Bjarne Solberg | Høyre | 1925–1927 | Møtte for Støren |
| Olav Andresen | Ap | 1925–1927 | |
| Hans Edvard Kjølseth | V | 1925–1927 | |
| Ove Andersen | Høyre | 1925–1930 | |
| Christen Knudsen | Høyre | 1925–1927 | |
| Ole Hafnor | Ap | 1928–1930 | |
| Jonas Pedersen | V | 1928–1930 | |
| Christofer Ferslew | Høyre | 1928–1930 | |
| Ola Solberg | Ap | 1928–1945 | |
| Halvor Løvold | Høyre | 1931–1933 | |
| Carl Hartmann | V | 1931–1933 | |
| Erling Johansen | Høyre | 1931–1936 | |
| Saamund Bergland | Ap | 1931–1933 | |
| Sigurd Brinch | Høyre | 1934–1945 | |
| Anton Alexander | V | 1934–1936 | |
| Aslak Nilsen | Ap | 1934–1945 | |
| Carl P. Wright | Høyre | 1937–1953 | |
| Ambros Sollid | V | 1937–1945 | |
| Bernhard Berthelsen | V | 1945–1953 | |
| Paul Sunde | Ap | 1945–1953 | |
| Karl Hammerstedt | NKP | 1945–1949 | |
| Johs. P. Løkke | Ap | 1950–1953 |