I dagens verden har Jon Andrå blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på feltet til amatører, Jon Andrå har fanget oppmerksomheten til mange og har etablert seg som et relevant og uunngåelig tema på ulike områder av livet. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på hverdagen, har Jon Andrå skapt en konstant debatt og har motivert eksperter til å fordype seg i studien. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Jon Andrå og diskutere betydningen i den nåværende konteksten.
Jon Andrå | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. jan. 1888[1][2]![]() Drøbak | ||
Død | 15. okt. 1966![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, rektor, skoledirektør ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1958)[3] |
Jon Andrå (1888–1966) var en norsk lærer, redaktør og Arbeiderpartiet-politiker fra Vardø.[4][5][6] Han var stortingsrepresentant i fire perioder 1931–45 for valgkretsen Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark. Han var også ordfører i Vardø 1926–30,[7] og den første skoledirektøren i Nordland 1948–58.[8]
Etter at han kom til Vardø som lærer i 1916,[9] ble han raskt trukket inn i politikken. Han var redaktør i Ap-avisa Finnmarken i 1919–1920, og formann i styret for lokallaget og fylkeslaget. Han sattt i kommunestyret fra 1919, og ble ordfører i 1925. Han var vararepresentant til Stortinget i periodene 1925-1927 og 1928-1930.
Andrå var riksrevisor mellom 1946 og 1950.[10] Andrå ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1958.[11]
Han var sønn av lærer og skolestyrer Haakon Andraa, som var lærer i Drøbak fra 1881, og varamann til Stortinget fra Moss og Drøbak valgkrets 1913–1915. Familienavnet kommer fra Rendalen.[12]