I dag er Svend Larsen Skaardal et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Siden fremveksten har Svend Larsen Skaardal skapt økende interesse og blitt et sentralt element i diskusjonen om ulike aspekter av dagliglivet. Enten det er på arbeidsplassen, i utdanningen, i politikken eller i underholdningen, har Svend Larsen Skaardal vist seg å være et relevant og aktuelt tema som fortjener å bli analysert i dybden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Svend Larsen Skaardal og undersøke dens innvirkning på dagens samfunn.
Svend Larsen Skaardal | |||
---|---|---|---|
![]() Svend Larsen Skaardal, trolig rundt 1930. | |||
Født | 23. sep. 1862[1][2]![]() | ||
Død | 14. juni 1930[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Svend Larsen Skaardal (født 23. september 1862, død 14. juni 1930) var en norsk politiker, ordfører og stortingsmann, tilhørende Arbeiderpartiet.[3]
Skaardal var i ungdommen gruvearbeier. Han overtok farsgården i Ålen i 1888 og drev den til sin død. Han var medlem av Ålen herredsstyre fra 1893. Fra 1896 satt han i formannskapet, og i 1908 ble han ordfører. Dette vervet hadde han fram til 1916.[3]
Han var i mange år medlem av Norsk Arbeidsmandsforbunds hovedstyre, og fra 1923 styremedlem av Sør-Trøndelag fylkesparti av AP.[3]
Skaardal satt på Stortinget en periode fra 1916 til 1918 (fra Guldalen krets), deretter tre perioder fra 1922 til 1930 (fra Sør-Trøndelag fylke). Den første perioden var han medlem av justiskomite nr. 1, og så av skog- og vassdragskomiteen. De tre siste periodene satt han i landbrukskomiteen, der han var sekretær 1924–27 og nestformann 1928–30.[3]