I den moderne verden har Kristian Bodøgaard fått stor relevans i alle samfunnssfærer. Dens innvirkning gjenspeiles i folks liv, på økonomiske, politiske, kulturelle og teknologiske områder. Kristian Bodøgaard er et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og skaper debatt, refleksjon og handling rundt det. Gjennom historien har Kristian Bodøgaard vært et konstant referansepunkt, og markert betydelige milepæler og endringer i måten vi lever og forholder oss til. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver ved Kristian Bodøgaard, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse og rekkevidde i dagens samfunn.
Kristian Bodøgaard | |||
---|---|---|---|
Født | 27. mai 1885![]() Bodin[1] | ||
Død | 12. des. 1971![]() Bodø[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, bonde, fisker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Høyre[1] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Kristian Johan Bodøgaard (1885–1971) var en norsk gårdbruker, fisker og Høyre-politiker fra daværende Bodin kommune utenfor Bodø. Han var stortingsrepresentant i snaue 2 år 1948–49 etter at den valgte representanten Cato Sverdrup døde.[3]
Han overtok som gårdbruker på Bodøgård Vestre i Bodin etter faren, og drev gården 1916-1971.[4][5] Samtidig var han fisker, med egen båt 1904–1940.[6][7]
Bodøgaard var leder for Høyre i Bodin fra 1931 til 1960 og hadde en rekke verv lokalt og regionalt, blant annet i Bodin meieri, Bodø Sparebank og regionstyret for Statens fiskarbank.[8]
På Stortinget satt han i Sjøfarts- og fiskerikomiteen. Han var fetter med faren til maleren Oscar Bodøgaard.[9]