Sør-Trøndelag

I dagens verden har Sør-Trøndelag blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans, dets betydning for teknologisk utvikling eller dets innflytelse i den kulturelle sfæren, har Sør-Trøndelag fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Sør-Trøndelag i dybden, analysere dets forskjellige dimensjoner og hvordan det har utviklet seg over tid. Fra sin opprinnelse til sin nåværende tilstand har Sør-Trøndelag vært gjenstand for studier, debatt og beundring av både akademikere, entusiaster og nysgjerrige.

For avisen, se Sør-Trøndelag (avis).
Sør-Trøndelag
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterTrondheim
Grunnlagt1919
Avviklet31. des. 2017
Areal18 839,48 km²
Befolkning317 363 (2017)
Kart
Sør-Trøndelag
63°23′N 10°16′Ø
Sør-Trøndelag på Commons

Sør-Trøndelag var et norsk fylke som eksisterte fra 1919 til 1. januar 2018 da det ble slått sammen med Nord-Trøndelag til Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag er en nåværende valgkrets til Stortingsvalg. Fra 1804 til 1918 gikk fylket under navnet Søndre Trondhjems amt.

Sør-Trøndelag grenset i nord mot Nord-Trøndelag, i sør mot Hedmark og Oppland, i vest mot Møre og Romsdal og i øst til Jämtlands län i Sverige. Administrasjonssenter og største by var Trondheim.[1]

Sør-Trøndelag utgjorde sammen med Nord-Trøndelag Nidaros bispedømme. Helse Midt-Norge og Frostating lagmannsrett omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

Geografi

Sør-Trøndelag fylke bestod av 25 kommuner og hadde et samlet areal på 18 848 km². Lengste elv er Orkla med sine 179 km. Fylket hadde tre steder som etter politiske vedtak betegnes som byer: Trondheim, Brekstad og Orkanger. Røros er ikke en by, men en bergstad. Trondheim var fylkets administrasjonssentrum. 59 % av fylkets innbyggere bodde i Trondheim.

Sør-Trøndelags høyeste fjell er Storskrymten med sine 1 985 moh., og ligger i fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal, Oppland og Trøndelag.

Malvik kommune i Sør-Trøndelag har to små eksklaver (Jøsåsgårdene) omsluttet av Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag.

Største tettsteder

Innbyggertall (2023):[2]

Tettsted Befolkning Kommune
Trondheim 196 948 (Trondheim)
Orkanger/Fannrem 9 085 (Orkdal)
Malvik 7 394 (Malvik og Trondheim)
Melhus 7 088 (Melhus)
Hommelvik 5 824 (Malvik)
Oppdal 4 564 (Oppdal)
Røros 3 854 (Røros)
Klæbu 3 516 (Klæbu)
Buvika/Ilhaugen 3 195 (Skaun)
Kyrksæterøra 2 523 (Hemne)
Støren 2 305 (Midtre Gauldal)
Brekstad 2 391 (Ørland)
Børsa 1 817 (Skaun)
Løkken Verk 1 271 (Meldal)
Tanem 1 302 (Klæbu)
Botngård 1 369 (Bjugn)
Å 1 335 (Åfjord)
Årnset 1 250 (Rissa)
Lundamo 1 149 (Melhus)

Samferdsel

I Sør-Trøndelag finner du to flyplasser med sivil rutetrafikk: Røros lufthavn og Ørland lufthavn. Trondheims flyplass, Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeshuset, Erling Skakkes gt 14

Fylkeskommunen er det tredje administrative forvaltningsnivået, og supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde omtrent 2 700 ansatte fordelt på 21 videregående skoler[3], 32 tannklinikker og sentraladministrasjonen[4].

Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom Fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg. Fylkesordføreren er folkevalgt og leder det politiske arbeidet i fylkeskommunen. Sør-Trøndelags siste fylkesordfører var Tore O. Sandvik som representerer Arbeiderpartiet.

Fylkeskommunen har fire ulike roller; tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ. De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er:

  • Videregående opplæring
  • Tannhelse
  • Samferdsel
  • Regional utvikling
  • Kultur
  • Næringsutvikling

Kommuner

Sør-Trøndelag var inndelt i 25 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[5] Flatemål
km² 		Målform[6] Distrikt
1601
Trondheim kommune
Trondheim kommune
  Trondheim Trondheim 342,27 Nøytral Trondheimsregionen
1612
Hemne kommune
Hemne kommune
  Hemne Kyrksæterøra 670,27 Nøytral Orkdalsregionen
1613
Snillfjord kommune
Snillfjord kommune
  Snillfjord Krokstadøra 508,30 Nøytral Orkdalsregionen
1617
Hitra kommune
Hitra kommune
  Hitra Fillan 685,44 Nøytral Orkdalsregionen
1620
Frøya kommune
Frøya kommune
  Frøya Sistranda 241,18 Bokmål Orkdalsregionen
1621
Ørland kommune
Ørland kommune
  Ørland Brekstad 73,52 Bokmål Fosen
1622
Agdenes kommune
Agdenes kommune
  Agdenes Lensvik 317,65 Bokmål Fosen
1624
Rissa kommune
Rissa kommune
  Rissa Rissa 621,55 Nøytral Fosen
1627
Bjugn kommune
Bjugn kommune
  Bjugn Botngård 383,77 Bokmål Fosen
1630
Åfjord kommune
Åfjord kommune
  Åfjord Årnes 955,07 Nøytral Fosen
1632
Roan kommune
Roan kommune
  Roan Roan 375,27 Nøytral Fosen
1633
Osen kommune
Osen kommune
  Osen Steinsdalen 387,33 Bokmål Fosen
1634
Oppdal kommune
Oppdal kommune
  Oppdal Oppdal 2 274,41 Nøytral Orkdalsregionen
1635
Rennebu kommune
Rennebu kommune
  Rennebu Berkåk 947,93 Nøytral Orkdalsregionen
1636
Meldal kommune
Meldal kommune
  Meldal Meldal 613,31 Nøytral Orkdalsregionen
1638
Orkdal kommune
Orkdal kommune
  Orkdal Orkanger 594,27 Nøytral Orkdalsregionen
1640
Røros kommune
Røros kommune
  Røros Røros 1 956,39 Nøytral Gauldalen
1644
Holtålen kommune
Holtålen kommune
  Holtålen Ålen 1 209,58 Nøytral Gauldalen
1648
Midtre Gauldal kommune
Midtre Gauldal kommune
  Midtre Gauldal Støren 1 860,56 Bokmål Gauldalen
1653
Melhus kommune
Melhus kommune
  Melhus Melhus 694,64 Nøytral Gauldalen
1657
Skaun kommune
Skaun kommune
  Skaun Børsa 224,15 Nøytral Trondheimsregionen
1662
Klæbu kommune
Klæbu kommune
  Klæbu Klæbu 186,35 Bokmål Trondheimsregionen
1663
Malvik kommune
Malvik kommune
  Malvik Hommelvik 168,55 Bokmål Stjørdalen
1664
Selbu kommune
Selbu kommune
  Selbu Mebond 1 234,87 Nøytral Stjørdalen
1665
Tydal kommune
Tydal kommune
  Tydal Tydal 1 329,12 Bokmål Stjørdalen
16
Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag
  Sør-Trøndelag Trondheim 18 855,81 Nøytral Trøndelag

Administrative inndelinger

Fylkeskommunens administrasjon ble ledet av en fylkesmann som var oppnevnt av Kongen i statsråd.

Regionråd:

  • Fosen regionråd: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke.
  • Orkdal regionråd: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord, Rennebu.
  • Trondheim regionråd: Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Trondheim. Dessuten Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke.
  • Værnes regionråd: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Frosta, Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
  • Fjellregionen regionråd: Røros. Dessuten Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommuner i Hedmark fylke.
  • Oppdal og Holtålen kommuner deltar ikke i noe regionråd.

Næringsregioner:

  • Fosen næringsregion: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke.
  • Hitra og Frøya næringsregion: Frøya, Hitra.
  • Orkdal næringsregion: Agdenes, Hemne, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord.
  • Oppdal næringsregion: Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu.
  • Trondheim næringsregion: Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Trondheim.
  • Fjellregionen næringsregion: Holtålen, Røros, Tydal.

Prostier, under Nidaros bispedømme i Den norske kirke:

  • Fosen prosti: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik i Nord-Trøndelag fylke.
  • Orkdal prosti: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord.
  • Gauldal prosti: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros,
  • Byåsen prosti, Heimdal prosti, Nidaros domprosti, Strinda prosti: Trondheim. Heimdal prosti omfatter også Klæbu kommune.
  • Stjørdal prosti: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke.

Tingretter, under Frostating lagdømme:

  • Fosen tingrett: Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord.
  • Sør-Trøndelag tingrett: Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal.

Politidistrikter:

  • Nord-Trøndelag politidistrikt: Osen, Roan. Dessuten Bindal kommune i Nordland fylke og samtlige kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
  • Sør-Trøndelag politidistrikt: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland, Åfjord.

Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:

  • Helse Sør-Trøndelag: hele fylket.

Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:

  • Sør-Trøndelag veidistrikt: hele fylket.

Politikk

Stortingsvalg

Se også: Liste over stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag

Etter at fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke i forbindelse med regionreformen som ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017, ble det bestemt at Sør-Trøndelag valgdistrikt (og Nord-Trøndelag valgdistrikt) skulle bestå som valgdistrikt under stortingsvalg.[7][8]

Fylkestinget 2015–2017

Fylkeskommunen var styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 43 representanter.
Tore O. Sandvik (Ap) var fylkesordfører og Gunn Iversen Stokke (Sp) var fylkesvaraordfører.

Sør-Trøndelag fylkeshus i Trondheim.
Parti: Representanter:[9]
Arbeiderpartiet 17
Høyre 8
Senterpartiet 4
Fremskrittspartiet 3
Miljøpartiet De Grønne 3
Kristelig Folkeparti 2
Sosialistisk Venstreparti 2
Venstre 2
Pensjonistpartiet 1
Rødt 1

Stortingsrepresentanter

Sør-Trøndelag har ti stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[10]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
144 Trond Giske 1966 Trondheim Ap 6. Familie- og kulturkomiteen
145 Linda Hofstad Helleland 1977 Klæbu H 3. Næringskomiteen Statsråd. Gimse møter som vara.
146 Eva Kristin Hansen 1973 Trondheim Ap 4. Kontroll- og konstitusjonskomiteen Stortingets 1. visepresident
147 Sivert Bjørnstad 1990 Trondheim Frp 2. Finanskomiteen
148 Heidi Greni 1962 Holtålen Sp 2. Kommunal- og forvaltningskomiteen Innpisker
149 Mari Holm Lønseth 1991 Trondheim H 1. Helse- og omsorgskomiteen Innpisker
150 Jorodd Asphjell 1960 Orkdal Ap 4. Utdannings- og forskningskomitéen
151 Lars Haltbrekken 1971 Oslo SV 1. Energi- og miljøkomiteen
152 Kirsti Leirtrø 1963 Ørland Ap 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen
153 Jon Gunnes 1956 Trondheim V 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen

Se også Stortingsvalget 2017 i Sør-Trøndelag.

Historisk representasjon på Stortinget fra Sør-Trøndelag siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 2 0 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1
Arbeiderpartiet 4 5 4 4 4 4 4 3 4 4 4 4
Senterpartiet 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1
Venstre 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1
Kristelig Folkeparti 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0
Høyre 2 2 3 3 2 2 2 2 1 1 2 2
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 0 1 1 2 2 2 1
Sør-Trøndelag 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Sør-Trøndelag siden 1973:[11][12]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 37,2 13,6 50,8 6 10,4 3,0 13,6 27,0 2 16,6 2,9 19,5 2
1977 44,5 5,4 49,9 5 10,0 3,2 11,4 24,6 3 21,4 1,3 22,7 2
1981 38,7 6,3 45,0 5 7,4 5,0 8,1 20,5 2 29,3 3,0 32,3 3
1985 43,0 6,9 49,9 5 6,7 3,1 8,2 18,0 2 27,2 3,3 30,5 3
1989 36,4 12,1 48,5 5 7,3 3,2 8,0 18,5 2 21,2 9,9 31,1 3
1993 39,5 8,9 48,4 5 6,6 3,9 18,3 28,8 3 16,1 3,9 20,0 2
1997 38,7 6,9 45,6 5 11,2 4,0 9,2 24,4 2 13,6 12,3 25,9 3
2001 28,9 15,5 44,4 5 9,9 3,3 6,9 20,1 2 17,8 11,9 29,7 3
2005 38,3 10,7 49,0 5 4,9 4,5 8,5 17,9 2 12,5 17,8 30,3 3
2009 41,0 7,9 48,9 5 3,8 3,6 7,3 14,7 2 13,9 19,6 33,5 3
2013 36,7 5,7 42,4 5 3,7 5,4 6,5 15,6 1 22,2 13,6 35,8 4
2017 32,8 7,7 40,5 5 2,7 4,1 10,7 17,5 2 20,7 11,7 32,4 3

Næringsliv

Fylkets største bedrifter

De største virksomhetene i fylket, og noen store fra andre kommuner enn Trondheim:

Nr Navn Næring Kommune Oms 2005
1 Reitangruppen dagligvarer, kiosk, eiendom Trondheim 28 178 mill.
2 Tine Midt-Norge meieri Trondheim 3 729 mill.
3 Gilde slakteri Trondheim 3 006 mill.
4 Coop Trondos dagligvare Trondheim 2 798 mill.
5 Felleskjøpet Trondheim varer for landbruket Trondheim 2 508 mill.
6 Fesil smelteverk Ferrosilisium Trondheim 2 247 mill.
7 Fokus Bank bank Trondheim 2 216 mill.
8 E.A. Smith byggevarer, bl.a. Bygger'n Trondheim 1 903 mill.
9 Reinertsen entreprenør Trondheim 1 879 mill.
10 Sintef konsulenter Trondheim 1 785 mill.
11 Asko Midt-Norge grossist Trondheim 1 638 mill.
12 I.K. Lykke dagligvarer (Bunnpris), eiendom Trondheim 1 607 mill.
13 Sparebanken Midt-Norge bank Trondheim 1 501 mill.
14 Trondheim Energiverk energi Trondheim 1 476 mill.
15 Heimdal Gruppen eiendom Trondheim 1 374 mill.
16 Fosen Trafikklag båt og buss Trondheim 1 328 mill.
17 Julius Maske grossist kontorvarer Trondheim 1 087 mill.
18 Nidar sjokolade Trondheim 1 034 mill.
19 Norway Royal Salmon oppdrettsfisk Trondheim 982 mill.
20 Coop Orkla dagligvarer Orkdal 921 mill.
21 Salmar oppdrettsfisk Frøya kommune 871 mill.
22 Adresseavisen media Trondheim 839 mill.
23 TrønderEnergi energi Trondheim 719 mill.
24 Trondheim kommunale pensjonskasse pensjon Trondheim 716 mill.
25 Studentsamskipnaden i Trondheim studentvelferd Trondheim 598 mill.
26 Lerøy Midnor oppdrettsfisk Hitra 596 mill.
::
30 HÅG kontormøbler Røros 529 mill.
31 Coop Oppdal dagligvarer Oppdal 522 mill.
43 Fosen Mekaniske Verksteder verft Rissa 371 mill.
51 Norsk Kylling slakteri Midtre Gauldal 305 mill.
56 Intra Holding . Malvik 287 mill.
57 Brekke Industrier . Melhus 287 mill.
60 Mascot Høie sengetøy, dyner Ørland 263 mill.
65 Orkla Exolon . Orkdal 242 mill.
66 Stjern Entreprenør entreprenør Åfjord 240 mill.
72 Johs.J. Syltern entreprenør Åfjord 206 mill.

Kilde for opplysningene: Adresseavisen, 13. november 2006 og 15. november 2006. Se også norgesstorstebedrifter.no.

Historikk

I 1804 ble det tidligere Trondhjems amt delt i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt. Da de norske amtene ble endret til fylker, ble Sør-Trøndelag amt til Sør-Trøndelag fylke.

Tidligere fogderier:

Kultur

Fylkesvåpen

Sør-Trøndelags fylkesvåpen

Sør-Trøndelags fylkesvåpen hadde sitt utspring i seglet til erkebiskop Gaute Ivarsson av Nidaros. Motivet er to økser og en korsstav. Dette er egentlig rent kirkelige motiver; Korsstaven er erkebiskopens verdighetstegn og øksene er Olav den helliges eget merke, ettersom kongen ble drept med et øksehugg. Fylkesvåpen ble tegnet av Arne E. Holm.

Fylkeskulturpris

Fra 1976 delte Sør-Trøndelag fylkeskommune ut Sør-Trøndelag fylkes kulturpris.

Årtusenets trønderbok

Kåringen av Årtusenets trønderbok i 2000 gjenspeilte høydepunktene i trøndersk litteratur.

Se også

Referanser

  1. ^ Simen Granviken (8. juni 2016). «Nå er det vedtatt. Trøndelag er samlet». Adtresseavisen. Arkivert fra originalen 11. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016. 
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. desember 2013. Besøkt 2. desember 2013.  Videregående skoler i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Besøkt 2. desember 2013
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. desember 2013. Besøkt 2. desember 2013.  Sør-Trøndelag fylkeskommune sin nettside. Besøkt 2. desember 2013
  5. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  6. ^ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
  7. ^ «Nord-Trøndelag». Stortinget (på norsk). 1. oktober 2021. Besøkt 10. mars 2025. «For valgperioden 2021–2025 er det valgt inn fem representanter fra Nord-Trøndelag. | Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (2), Senterpartiet (2) og Venstre (1). | I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen. Selv om Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke 1. januar 2018 er de fortsatt separate valgdistrikter.» 
  8. ^ «Sør-Trøndelag». Stortinget (på norsk). 5. januar 2022. Besøkt 10. mars 2025. «For stortingsperioden 2021–2025 er det valgt inn ti representanter fra Sør-Trøndelag. | Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (3), Høyre (2), Senterpartiet (2), Sosialistisk Venstreparti (1), Fremskrittspartiet (1) og Rødt (1). | I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.» 
  9. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Sør-Trøndelag». Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 20. september 2017. 
  10. ^ «Stortinget: Representanter for Sør-Trøndelag 2017-2021». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  11. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  12. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Sør-Trøndelag». Arkivert fra originalen 13. september 2017. Besøkt 20. september 2017. 

Eksterne lenker