Marie Skau
I dagens verden har Marie Skau blitt et tema med økende interesse for et stort antall mennesker. Siden fremveksten har Marie Skau skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner på ulike områder. Uavhengig av alder, kjønn eller utdanningsbakgrunn har Marie Skau klart å fange oppmerksomheten til publikum over hele verden. Dens innvirkning er ikke begrenset til en enkelt kontekst, men strekker seg til flere felt, og påvirker måten folk tenker, handler og forholder seg til hverandre på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj Marie Skau-fenomenet og effektene det har hatt på samfunnet vårt.
| Marie Skau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juli 1890[1] | ||
| Død | 20. aug. 1966 (76 år) Borre[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Annie Skau Berntsen[2] Bjørn Skau | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Horten kapell og kirkegård[3] | ||
Ingeborg Marie Skau (1890–1966) var en norsk kvinnesakskvinne og Arbeiderparti-politiker fra Horten. Hun var stortingsrepresentant for Vestfold høsten 1949, etter at den valgte representanten Eivind Eriksen døde.[4]
Hun var aktiv i Arbeiderpartiet i nærmere 50 år.[5] Hun begynte sin politiske aktivitet i ungdomslaget «Karl Marx» i Horten. Skau var aktiv i Horten Arbeiderpartis Kvinneforening, der hun også var formann. Hun ble etter hvert også sentral i Arbeiderpartiets kvindeforbund, der hun var den selvskrevne dirigent på landskonferanser og fylkeskonferanser. [6] Fra 1923 satt hun i styret i Vestfold Arbeiderparti,[7] og hun satt også i sentralstyret/landsstyret i Arbeiderpartiet.[8][9] Hun var også aktiv i Norsk Arbeidersangerforbund.[10]
Hun var aktiv i lokalpolitikken, og ble i 1951 den første kvinne i Borre elektrisitetsverks styre.[11] Skau var vararepresentant til Stortinget i tre perioder: 1937-1945, 1945-1949 og 1950-1953. I august 1949 rykket hun inn som stortingsrepresentant etter Eriksens død.
Hun var mor til misjonær Annie Skau Berntsen, fagforeningslederen Leif Skau og justisminister Bjørn Skau, og farmor til stortingsrepresentant Per Skau.
Referanser
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 836
- ^ a b Historisk befolkningsregister ID pf01073800002444
- ^ «Marie Ingeborg Skau», publisert i Slekt og Datas Gravminnebase, verkets språk norsk, besøkt 8. februar 2025
- ^ «Marie Skau». Stortinget.no.
- ^ Rakel Seweriin (1966). «Marie Skau er død». Arbeiderbladet 1966.08.22. s. 9.
- ^ Sigrid Syvertsen (1934). Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge. Oslo: Det norske arbeiderpartis forlag. s. 63.
- ^ Hjertholm, Sverre (1956). Arbeiderbevegelsen i Vestfold : trekk fra den politiske og faglige arbeiderbevegelse 1906-1956. Vestfold fylkes arbeiderparti.
- ^ Haugen, Vidar (1983). Det norske arbeiderparti 1940-1945. : Tiden. s. 253. ISBN 8210023160.
- ^ Det Norske arbeiderparti : samtlige landsmøtebeslutninger, resolusjoner, valg etc. 1912-1933. Oslo. 1934.
- ^ Zachariassen, Aksel (1958). Med sang mot felles mål. Oslo: Norsk Arbeidersangerforbund.
- ^ Oset, Hans Christian (1969). Verket og bygden. Horten: .
Eksterne lenker
- (no) Marie Skau hos Stortinget
- (no) Marie Skau i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør