I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Erling Johannes Norvik, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Erling Johannes Norvik har vært gjenstand for flere studier og forskning gjennom årene, og dets innvirkning på det moderne samfunnet er ubestridelig. Siden oppdagelsen har Erling Johannes Norvik generert endeløse debatter og kontroverser, og vekket enestående interesse for ulike kunnskapsområder. Gjennom de neste linjene vil vi fordype oss i de mest relevante detaljene om Erling Johannes Norvik, utforske historien, dens innflytelse i dag og fremtidsperspektivene den tilbyr. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på emnet eller bare nysgjerrig, denne artikkelen vil gi deg et berikende og komplett blikk på Erling Johannes Norvik.
Erling Johannes Norvik | |||
---|---|---|---|
Født | 26. apr. 1899[1]![]() Trondenes[1] | ||
Død | 27. nov. 1964![]() Vadsø | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offentlig tjenesteperson ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Erling Norvik | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Erling Johannes Norvik (1899–1964) var en norsk politiker og offentlig tjenestemann fra Vadsø. Han var stortingsrepresentant i tre valgperioder fra 1950 til 1961. Han tilhørte partiet Høyre.
Han kom til Vadsø som barn, da faren begynte som lokalbåtkaptein i Finnmark fylkesrederi.[2] Faren ble senere havnefogd.[3]
Erling Johannes Norvik gikk middelskole og handelsgymnas i Trondheim og begynte deretter som kontorist ved fylkesmannsembedet i Vadsø. Han ble etter hvert fullmektig, kontorsjef og skattefogd.[2][3] Han var en periode også konstituert som fylkesmann i Finnmark.[4] Han var også sentral i gjenreisningsarbeidet etter krigen (se Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms).[3][4][5]
Norvik hadde en mengde verv innen politikk, næringsliv, kultur og idrett. Han var medlem av Vadsø bystyre i flere perioder og formann i skolestyret og forliksrådet. Han var formann i både Vadsø Høyre og Finnmark Høyre.[3][5]
Foran stortingsvalget i 1949 samlet Høyres byforeninger seg om Norvik som representant for gjenreisningsfylket Finnmark.[4] Han ble valgt inn på Stortinget fra valgkretsen.Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark. I 1953 ble byvalgkretsene avskaffet, og Norvik ble valgt som representant for Finnmark fylke.[3] I 1957 ble han valgt på fellesliste med partiet Venstre.[6]
Norvik var formann i Stortingets administrasjonskomité i perioden 1954–1957 og satt de øvrige periodene i Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité og Stortingets skog-, vassdrags- og industrikomité.[3] Han trakk seg så tilbake fra politikken på grunn av dårlig helse.[2][5][6] Han ble minnet som «stillfarende, men klok, omtenksom og grundig i alt sitt arbeid».[5]
Han var gift med Mosse, født Esbensen (1896–1970), datter av kjøpmann Andreas Brodtkorb Esbensen i handelshuset H.F. Esbensen. De fikk tre barn. Sønnen Erling Norvik «arvet» stortingsplassen etter faren i 1961.[2]