I dag har Haakon Sløgedal fått enestående relevans på ulike områder, enten det er i arbeidslivet, i hverdagen eller på det akademiske feltet. Dens innflytelse har blitt følbar i praktisk talt alle aspekter av samfunnet vårt, og genererer en betydelig innvirkning på måten vi forholder oss, arbeider og fungerer på i det digitale miljøet. Dette er grunnen til at det er svært viktig å forstå og analysere på en dyp og kritisk måte rollen som Haakon Sløgedal spiller i vårt daglige liv, samt utfordringene og mulighetene som dens tilstedeværelse innebærer. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Haakon Sløgedal og hvordan dens tilstedeværelse fortsetter å ha en relevant innvirkning på dagens samfunn.
Haakon Sløgedal | |||
---|---|---|---|
Født | 14. juli 1901[1][2]![]() | ||
Død | 15. juli 1979[3]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, agronom ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Kristelig Folkeparti | ||
Nasjonalitet | Norge |
Haakon Sløgedal (1901–1979) var en norsk agronom, landbruksskolelærer og politiker (KrF) fra Holum i Vest-Agder. Han var stortingsrepresentant i to perioder 1961-69.[4][5][6][7]
Sløgedal gikk på Vest-Agder landbruksskule 1920-22 og Norges landbrukshøgskole 1924-27. Han arbeidet ved Statens forsøksgård i Vågønes fra 1931. Deretter var han beitekonsulent i Det Kongelige Selskap for Norges Vel i Telemark, Agder og Rogaland 1941–1946 og forsøksleder ved Beiteforsøksgården Apelsvoll på Kapp i Oppland.[8][9] Fra 1951 til 1969 var han rektor ved Vest-Agder landbruksskole i Søgne.[10]
Han var varaordfører i Søgne 1958-65.[11]