Anders Endreson Skrondal
I dag har Anders Endreson Skrondal blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning har klart å overskride grenser og generere debatter og refleksjoner på ulike områder. Fra eksperter på området til vanlige borgere, Anders Endreson Skrondal har fanget alles oppmerksomhet. Dette fenomenet har vakt interesse hos akademikere, fagfolk og elskere av emnet, som søker å undersøke hinsides tilsynelatende og grundig forstå alle aspekter knyttet til Anders Endreson Skrondal. Gjennom historien har Anders Endreson Skrondal markert milepæler og transformasjoner, direkte eller indirekte påvirket ulike aspekter av livene våre. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alt relatert til Anders Endreson Skrondal, med sikte på å forstå dens betydning og relevans i dag.
- Se også Anders Skrondal, prest og historiker
| Anders Endreson Skrondal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juli 1891 Øksendal kommune[1] | ||
| Død | 20. des. 1968 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, handelsmann, lokalhistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Øksendal kirke[2] | ||
Anders Endreson Skrondal (1891–1968), vanligvis bare Anders E. Skrondal,[3] var en gårdbruker, handelsmann og Venstre-politiker fra Øksendal. Han var vararepresentant til Stortinget for Møre og Romsdal i tre valgperioder, og fast møtende stortingsrepresentant i halvannet år fra juni 1952 etter at representanten Trygve Utheim døde. Skrondal var ordfører i Øksendal 1934–1940, 1945–1947 og 1951–1955.[4][5][6]
Han drev heimgården 1927–1955,[3][7][8] og var før dette bestyrer for Øksendal Handelslag 1916–1927.[4] Han var poståpner på brevhuset Skråndal fra 1935 til det ble nedlagt i 1966.[9] Han hadde flere verv som følge av at han var aktiv i kommunepolitikken: ligningsnemnd, fjellstyre, bibliotekstyre og styret for Møre og Romsdal Fylkesbåtar. Han var også aktiv i avholdsbevegelsen, Noregs Mållag og formann i Sunndal, Øksendal og Ålvundeid sogelag i 35 år.[4][10][6][11][12][13] Han skrev noen artikler i årsskrift for Nordmøre historielag.[14][15][16] Han var aktiv i Øksendal skytterlag,[17] og skal ha skutt en av de siste bjørnene som ble skutt i bygda.[18]
Referanser
- ^ a b www.stortinget.no
- ^ «Anders E. Skrondal», publisert i Slekt og Datas Gravminnebase, verkets språk norsk, besøkt 3. februar 2025
- ^ a b Seljedal, Ivar (1967). Sunndalsboka. 4. : Sogelaget. s. 257.
- ^ a b c «Anders Endreson Skrondal». Stortinget.no.
- ^ Romsdals amt, Møre og Romsdal fylke, under kommunalt folkestyre. Ålesund: Nasjonaltrykkeriet. 1939. s. 1027.
- ^ a b Sande, Jostein (1999). Sunndalsboka. 8: Tidsskifte : bygdahistoria frå 1920 til 1980. Sunndalsøra: Sogelaget. s. 166, 190. ISBN 8299081254.
- ^ Forseth, Ole G. (1927). Øksendalen i eldre tid. Kristiansund: John Johnsens trykk. s. 99.
- ^ Anders E. Skrondal (1930). «Sauevit». Norsk barneblad. Oslo. s. 17-18.
- ^ Børseth, Dag Erik (1990). Posten i Sunndal. Molde: D.E. Børseth. ISBN 8290393350.
- ^ Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Oslo: Universitetsforlaget. 1970. s. 229.
- ^ «Anders E. Skrondal, in memoriam». Årsskrift for Nordmøre historielag. Kristiansund. 1968. s. 117.
- ^ «Målkrigen i Øksendalen». Nordmøringen 1932.02.29. 1932. s. 1. Anonymt dikt; Skrondal nevnt som forfatter i Årsskrift for Nordmøre historielag. 1948. s. 4.
- ^ Anders E. Skrondal (1934). «Bygdemuseum i Øksendal». Nordmøringen 1934.11.19. s. 2.
- ^ Anders E. Skrondal (1951). «Reglor og rim frå Øksendal». Årsskrift for Nordmøre historielag. s. 285-289.
- ^ A.E. Skrondal (1958). «Fjellvegar til og frå Øksendal». Årsskrift for Nordmøre historielag. s. 169–173.
- ^ Anders E. Skrondal (1962). «Eit branntrygdelag vert skipa for Øksendal og Ålvundeid, året 1862». Årsskrift for Nordmøre historielag. s. 81–86.
- ^ Norges skyttere i ord og bilder. Nordre del. Oslo: Kulturforlaget. 1955. s. 250.
- ^ Sande, Jostein (1984). Sunndalsboka. 7: Tid i endring : bygdahistoria frå 1840 til 1920. : Sogelaget. s. 119. ISBN 8299081211.