Henry Hoff
I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Henry Hoff, utforske dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på livene våre. Henry Hoff er et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner rundt om i verden, og har skapt debatt og refleksjon rundt dets betydning og relevans. Når vi fordyper oss i analysen av Henry Hoff, vil vi oppdage dens mange dimensjoner og hvordan den påvirker vårt samfunn, vår kultur og vår måte å se verden på. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, fortsetter Henry Hoff å være et tema av stor interesse for eksperter og allmennheten. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Henry Hoff.
| Henry Hoff | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juli 1912 | ||
| Død | 25. juni 2011 (98 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fagforeningsperson, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henry Olaf Hoff (1912–2011) var en norsk sveiser, fagforeningsleder og politiker for Kommunistpartiet og Arbeiderpartiet.
Tidlig liv og karriere
Han ble født i Aker. Etter å ha fullført yrkesskole i mekanikk i 1936, var han lærling ved Norsk Gjærde- og Metalldukfabrikk fra 1937 til 1941. Mens han arbeidet der, tok han også tilleggsutdanning på kveldstid. Da han fullførte utdannelsen som plateverker og sveiser i 1941, ble han ansatt ved Rodeløkken Maskinverksted. Under andre verdenskrig var han også aktiv i motstandsbevegelsen, noe som ga ham Deltagermedaljen 1940–1945. I 1947 gikk han på en kommunistisk kveldsskole.[1]
Politisk karriere og fagforeningsarbeid
I politikken startet han som leder av llokallaget til Ungkommunistene på Høybråten i 1947. I 1948 avanserte han til regional leder i Oslo og Akershus, og han var også sentralstyremedlem i organisasjonen til 1953, og overlevde den interne renselsen av Peder Furubotn og hans støttespillere i 1949. Fra 1949 til 1951 var han også landssekretær for Ungkommunistene.[1]
Han ble valgt inn i Oslo bystyre i 1951 og gjenvalgt i 1955. Han fungerte som vararepresentant til Stortinget fra Oslo i perioden 1954–1957, og måtte møte i Stortinget nesten halvparten av tiden. Totalt møtte han i 2 år og 193 dager av parlamentarisk sesjon. Fra 1954 til 1965 var han også sekretær for Kommunistpartiet, og ble valgt til en ny periode som vara i Oslo bystyre fra 1963 til 1967.[1]
Hoff ble ansatt som sveiser ved Nylands Verksted i 1951 og jobbet der til 1971, med unntak av sin periode som partisekretær i Kommunistpartiet. Fra 1952 til 1954 var han lokal fagforeningsleder ved Nyland, og medlem av representantskapet i Oslo faglige samorganisasjon fra 1953 til 1965. Fra 1968 til 1970 ledet han fagforeningen igjen, og fikk også en plass i bedriftens bedriftsforsamling.[1]
Han forlot til slutt jobben som arbeider for å bli en heltids fagforeningsleder. Han ble valgt til dette i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund i 1971, og fra 1980 til 1981 var han nestleder i forbundet. Han kunngjorde også en politisk endring, da han i 1986 ble valgt inn i representantskapet i Oslo Arbeiderparti. Han var en av deres hovedkontakter i metallindustrien, og var medlem av programkomiteen deres før kommunevalget i 1991. Han bodde nær Valle-Hovin, hvor han også involverte seg når et partiprogram skulle legges frem for bydelsvalget i 1995.[1]
Hoff var også forskningskonsulent, som medlem av faglige underutvalg i NTNF og Norsk Produktivitetsinstitutt fra 1978 til 1983 og Fafo-fondet fra 1982 til 1985. Han var en produktiv skribent om arbeidstakerrettigheter og faglige spørsmål. Han døde i juni 2011.[1]