I denne artikkelen ønsker vi å fokusere på Per Severin Hjermann, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Ettersom verden skrider frem, har Per Severin Hjermann blitt et interessepunkt for både forskere, fagfolk og entusiaster. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å utforske ulike fasetter av Per Severin Hjermann og dens innvirkning på samfunn, økonomi, kultur og mer. Ulike perspektiver og meninger vil bli adressert for å gi en fullstendig oversikt over Per Severin Hjermann og fordype seg i dens relevans i dag. Med et kritisk og analytisk blikk håper vi å gi våre lesere en mer fullstendig forståelse av Per Severin Hjermann og dens betydning i den moderne verden.
Per Severin Hjermann | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. apr. 1891[1]![]() Lærdal | ||
Død | 13. juni 1972[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Ingvar Hjermann Per Hjermann | ||
Parti | Senterpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Per Severin Hjermann (1891–1972) var en norsk gårdbruker og Bondeparti-politiker fra Lærdal. Han var stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane i to perioder 1954–1961.[2] Han var ordfører i Lærdal 1937–40 og 1945–53, og og formann i fylkestinget i Sogn og Fjordane i åtte år.[3]
Foreldrene var Per Severin Hjermann og Brita født Hovland.[4] Han var gift med Mari Katrine Hakestad fra Ulvik.[3] Han var etterkommer av eidsvollsmannen Peder Pederssønn Hjermann og stortingsmannen Peder Severin Pedersen Hjermann.[5][6] Han var far til legen Ingvar Hjermann og ordfører i Lærdal Per S. Hjermann.[3] Gården Stødno sentralt i Lærdal har vært i slekten siden 1700-tallet og det har vært 12 generasjoner med navnet Per/Peder Hjermann.[7][6][3]