Denne artikkelen vil ta opp temaet Hiroshi Amano, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Hiroshi Amano er et tema som har gitt mye å snakke om i nyere tid, og har skapt motstridende meninger og debatter på ulike områder. Relevansen til Hiroshi Amano er utvilsomt, siden den påvirker ulike aspekter av dagliglivet, fra politikk til kultur og økonomi. Gjennom denne artikkelen vil ulike perspektiver på Hiroshi Amano bli analysert, med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette aktuelle temaet.
Hiroshi Amano | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. sep. 1960[1][2][3]![]() Hamamatsu | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, ingeniør ![]() | ||
Akademisk grad | Doktor nauk i ingeniørvitenskap (deles ut av: Universitetet i Nagoya) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Nagoya (–1988)[4] Shizuoka Prefectural Hamamatsu Nishi High School Hamamatsu City Shijimizuka Junior High School | ||
Doktorgrads- veileder | Isamu Akasaki[5] | ||
Nasjonalitet | Japan | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (2014) (sammen med: Isamu Akasaki, Shuji Nakamura)[6][7] Den japanske Kulturordenen (2014) Person med spesielle fortjenester innen kultur (2014) Æresdoktor ved Universitetet i Padova | ||
Arbeidssted | Universitetet i Nagoya (1988–1992) (verv eller stilling: research associate)[4] Meijo University (2002–2010)[4] Universitetet i Nagoya (2010–2015) (verv eller stilling: professor)[4] Meijo University (1992–1998)[4] | ||
Fagfelt | Fysiker | ||
Hiroshi Amano (født 11. september 1960 i Hamamatsu[8]) ble tildelt nobelprisen i fysikk i 2014 sammen med Isamu Akasaki og Shuji Nakamura «for oppfinnelsen av effektive blå lysdioder som har muliggjort lyssterke og energisparende hvite lysskilder».[9]