Vitenskapsåret 1961
I dag går vi inn i den spennende verdenen til Vitenskapsåret 1961, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden starten har Vitenskapsåret 1961 vært gjenstand for studier, debatt og interesse, og dens innvirkning på samfunnet er fortsatt relevant i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Vitenskapsåret 1961, fra historien til dens implikasjoner i hverdagen. Gjennom dyp og gjennomtenkt analyse vil vi søke å bedre forstå hva Vitenskapsåret 1961 betyr og hvorfor det er så viktig i dag. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise inn i hjertet av Vitenskapsåret 1961!
| Vitenskapsåret 1961 |
| 1959 | 1960 | 1961 | 1962 | 1963 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1961 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1961.
Hendelser
- 12. april – Den 27-årige sovjetiske majoren Jurij Gagarin blir det første menneske i verdensrommet [1].
- 5. mai – Alan Shepard blir den første amerikaneren i verdensrommet.
- 25. mai – USAs president John F. Kennedy kunngjør at USA innen 10 år skal landsette et menneske på Månen [2].
- 21. juli – Virgil I. Grissom blir den andre amerikaneren i rommet.
- 6. august – Den sovjetiske kosmonauten Herman Titov gjennomfører en 24 timer lang romferd.
- 14. august – Den første svenske ubemannede romraketten skytes opp.
- Humasons komet sees for første gang.[2]
- 30. oktober – Sovjetunionen detonerer vannstoffbomben Tsar Bomba på øyen Novaja Semlja i Nordishavet.
- 15. mai – Heinrich Matthaei utføre aleine Poly-U-eksperimentet og blir den første til å undersøke den genetisk koden. Dette regnes som den moderne genetikkens fødsel.[3]
Prisvinnere
- ACS Award in pure chemistry: Eugene E. van Tamelen
- Bigsbymedaljen: Alwyn Williams [4]
- Brinellmedaljen: Per Geijer, Nils Harald Magnusson
- Copleymedaljen: Hans Krebs
- Nobelprisen:[5]
- Sylvestermedaljen: Philip Hall
- Wollastonmedaljen: Roman Kozlowski [6]
Fødsler
- 10. mars – Laurel Clark, amerikansk astronaut (død 2003)
- 1. juli – Kalpana Chawla, indisk astronaut (død 2003)
- 23. september – William C. McCool, amerikansk astronaut (død 2003)
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mai | 1. | Thor Hiorth Schøyen |  norsk |
entomolog | 76 | 1885 | [7] |
- 4. januar – Erwin Schrödinger, østerriksk fysiker (født 1887)
- 7. juni – Carl Jung, sveitsisk psykiater (født 1875)
- 4. september – Emil von Dungern, tysk serolog (født 1867)
Bildegalleri
-
Thor Hiorth Schøyen
(1885–1961)
Referanser
- ^ 20:e århundrades När Var Hur - 1961, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
- ^ a b Så funkar universum, James Muirden
- ^ Hans-Jörg Rheinberger, "Experimentalsysteme – Eine Geschichte der Proteinsynthese im Reagenzglas" Wallstein ISBN 3-89244-454-4
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (no) «Thor Hiorth Schøyen» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- (en) 1961 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
