Vitenskapsåret 1950
I våre dager er Vitenskapsåret 1950 et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Over tid har det vekket interesse hos et stort antall mennesker på grunn av dets innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1950 skapt debatt, refleksjon og til og med kontrovers, noe som har ført til at det har blitt viet større oppmerksomhet i dag. Gitt relevansen den har fått, er det viktig å gå dypere inn i analysen av Vitenskapsåret 1950, forstå dens implikasjoner og se etter mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi utforske dette emnet i detalj for å bedre forstå omfanget og de ulike perspektivene som eksisterer rundt det.
| Vitenskapsåret 1950 |
| 1948 | 1949 | 1950 | 1951 | 1952 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1950 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1950.
Hendelser
- 7. mars – De humanistiske fakultetene grunnlegges ved Technische Universität Berlin.
- Antihistamin oppdages.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: James Chadwick
- Darwinmedaljen: Felix Eugen Fritsch
- De Morgan-medaljen: Abram Samoilovitch Besicovitch
- Fieldsmedaljen: Laurent Schwartz og Atle Selberg
- Nobelprisen: [1]
- Polhemsprisen: Hannes Alfvén og Karl Helmer Gustavson (født 1896)
- Wollastonmedaljen: Norman Levi Bowen[2]
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mai | 16. | J. Georg Bednorz |  tysk |
fysiker, nobelprisvinner i fysikk | 74 | [3] | |
| Oktober | 21. | Ronald McNair |  USA-amerikansk |
astronaut | 35 | 1986 | [4] |
| November | 1. | Robert B. Laughlin | USA-amerikansk |
fysiker, nobelpris-mottaker i fysikk 1998 | 74 | [5] | |
| 3. | James E. Rothman | USA-amerikansk |
cellebiolog, mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2013 | 74 | [6] |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 2. | Constantin Carathéodory |  gresk |
matematiker | 76 | 1873 | [7] |
| 25. | George Minot | USA-amerikansk |
lege, mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1934 | 64 | 1885 | [8] | |
| September | 21. | Arthur Milne |  britisk |
romfysiker | 54 | 1896 | [9] |
Bildegalleri
-
Constantin Carathéodory
(1873–1950) -
George Minot
(1885–1950) -
Arthur Milne
(1896–1950) -
Ronald McNair
(1950–1986) -
Robert B. Laughlin
(1950–) -
James E. Rothman
(1950–)
.jpg)
.jpg)
Referanser
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (no) «Johannes Georg Bednorz» i Store norske leksikon
- ^ McNair Ronald Erwin i Biographies of U.S. Astronauts
- ^ (no) «Robert B. Laughlin» i Store norske leksikon
- ^ (no) «James E. Rothman, American biochemist and cell biologist» i Store norske leksikon
- ^ (en) Constantin Carathéodory Greek-German mathematician i Encyclopædia Britannica Online
- ^ (no) «George Richards Minot» i Store norske leksikon
- ^ (fr) Vitenskapsåret 1950 i Bibliothèque nationale de France