I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Walther Bothe, som har skapt stor interesse i dagens samfunn. For å gi et bredt og detaljert syn på dette emnet, vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Walther Bothe, fra dens opprinnelse eller utvikling til dens innvirkning i ulike sammenhenger. Gjennom artikkelen vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene rundt Walther Bothe, samt utfordringene og mulighetene det gir. På samme måte vil vi fordype oss i mulige løsninger eller strategier for å møte vanskelighetene knyttet til Walther Bothe. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å gi leserne en dypere og mer fullstendig forståelse av Walther Bothe, med sikte på å oppmuntre til dialog og refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dag.
Walther Bothe | |||
---|---|---|---|
![]() Walther Bothe | |||
Født | Walther Wilhelm Georg Bothe 8. januar 1891 Oranienburg, Tyskland | ||
Død | 8. februar 1957 (66 år) Heidelberg, Tyskland | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner, universitetslærer, kjemiker, matematiker, kjernefysiker ![]() | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin (1908–1913) Universitetet i Giessen[1] | ||
Doktorgrads- veileder | Max Planck | ||
Ektefelle | Barbara Below | ||
Nasjonalitet | Tysk | ||
Gravlagt | Friedhof Handschuhsheim[2] | ||
Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Akademie der Wissenschaften der DDR Det saksiske vitenskapsakademiet (1932–) (korresponderende medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1933–) (ordinær medlem)[3] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1954) Max Planck-medaljen (1953) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Berlin Universitetet i Giessen Universitetet i Heidelberg Max Planck Institute for Medical Research | ||
Doktorgrads- veileder | Max Planck | ||
Doktorgrads- studenter | Hans Ritter von Baeyer | ||
Kjent for | Koinsidensmetoden | ||
![]() |
Nobelprisen i fysikk 1954 |
Walther Wilhelm Georg Bothe (født 8. januar 1891, død 8. februar 1957) var en tysk fysiker.
Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1954 sammen med Max Born for arbeidet med og oppdagelser rundt koinsidensmetoden.