I dagens artikkel skal vi utforske David J. Wineland, et konsept som har skapt mye interesse den siste tiden. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, har David J. Wineland blitt et relevant tema som spenner over ulike områder, fra teknologi til psykologi. I denne omfattende studien vil de ulike aspektene ved David J. Wineland, dens innvirkning på menneskers daglige liv og dens relevans i dagens landskap bli analysert. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på samtidskulturen, vil denne artikkelen tilby et omfattende og detaljert syn på David J. Wineland, med mål om å gi en dypere forståelse av dette fenomenet i stadig utvikling.
David J. Wineland![]() | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. feb. 1944[1][2][3]![]() Milwaukee | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, akademiker ![]() | ||
Utdannet ved | Harvard University (–1970) (akademisk grad: ph.d.)[4] University of California, Berkeley (–1965) (akademisk grad: bachelorgrad)[4] Encina High School | ||
Doktorgrads- veileder | Norman Foster Ramsey jr. | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences Optica | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (2012) National Medal of Science (2007) | ||
Arbeidssted | National Institute of Standards and Technology University of Colorado Boulder (verv eller stilling: adjoint professor)[5] University of Oregon University of Washington Colorado State University | ||
Fagfelt | Optikk, kvantemekanikk | ||
David Jeffrey Wineland (født 24. februar 1944 i Milwaukee) er en amerikansk fysiker tilknyttet National Institute of Standards and Technology (NIST) i Boulder i Colorado. Han er kjent for grunnforskning innen eksperimentell kvantefysikk, særlig for arbeid med ionefeller, og ble i 2012 tildelt Nobelprisen i fysikk.[6]
Wineland ble tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Serge Haroche «for banebrytende eksperimentelle metoder som muliggjør måling og styring av individuelle kvantesystem.»[7] De to forskerne har arbeidet med hvert sitt system. Haroche har arbeidet med fotoner i mikrobølgeområdet fanget mellom to svært perfekte speil av superledende materiale, mens Wineland arbeidet med ioner fanget i elektromagnetiske ionefeller.
Ionefeller ble teoretisert og utviklet på 1970-tallet. Hans Georg Dehmelt og Wolfgang Paul delte i 1989 en Nobelpris for utviklingen av teknikken. Wineland arbeidet på denne tiden sammen med Dehmelt, og var blant annet med på å teoretisere kjøleteknikken Doppler-kjøling for ioner sammen med Dehmelt i 1975, som var et viktig steg mot realiseringen av fellene. Wineland var også med på de første eksperimentene med ionefeller i 1978. Videre på 1980- og 1990-tallet har Wineland arbeidet med å perfeksjonere fellene, samt utvikle teknikker for å manipulere og måle tilstanden til ionet eller ionene fanget i fellen ved hjelp av laserlys.[8]
Wineland er utdannet ved University of California, Berkeley og Harvard University, der han tok doktorgraden i 1970.[9]
Etter avlagt doktorgrad var Wineland forsker ved University of Washington, der han var fram til han i 1975 startet ved National Institute of Standards and Technology.[9]