Vitenskapsåret 1980
I denne artikkelen vil Vitenskapsåret 1980 bli analysert fra ulike vinkler med sikte på å fordype seg i dens relevans og virkning i dag. Ulike aspekter knyttet til Vitenskapsåret 1980 vil bli behandlet, og utforske dens innflytelse på samfunn, økonomi, politikk, kultur eller andre interesseområder. I tillegg vil ulike synspunkter og meninger fra eksperter om emnet bli presentert, samt relevante data som vil tillate oss å forstå dens betydning og omfanget av dens innflytelse. På samme måte vil mulige utfordringer eller kontroverser knyttet til Vitenskapsåret 1980 bli diskutert, og undersøkt mulige kort- og langsiktige implikasjoner. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi en helhetlig og balansert visjon som lar leseren tilegne seg solid kunnskap om Vitenskapsåret 1980 og dens relevans i dag.
| Vitenskapsåret 1980 |
| 1978 | 1979 | 1980 | 1981 | 1982 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1980 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1980.
Hendelser
- 16. juli - Det offentliggjøres at direktør Holger Crafoord har donert 10 millioner SEK til Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige.[1]
Utdypende artikkel: Arkeologiåret 1980
- 29. september – Den sovjetiske romstasjonen Saljut 6 feirer treårsjubileum i rommet.[1]
- 11. oktober – De sovjetiske kosmonautene Valerij Rjumin og Leonid Popov vender tilbake til jorden etter et halvår på Saljut 6, og nytt rekord for opphold i rommet.[1]
- 12. november – Voyager 1 passerer Saturn på en avstand av cirka 124 000 kilometer.[1]
- 23. mars - Under en folkeavstemming i Sverige om kjernekraften får "Linje 2", som støttes av Sveriges socialdemokratiska arbetareparti, LO og Folkpartiet flest stemmer, men oppdelingen i tre linjer gjør at resultatet er vanskelig å tolke [2]. Dette innebærer at de reaktorer som er i drift skal kjøres videre til de litt ett hver blir avviklet [3]. Linje 1 får 18,7 %, Linje 2 får 39,3 % og Linje 3 får 38,6 %, mens valgdeltagelsen er 76 % [4].
- 10. april - Den svenske regjeringen gir klarsignal for oppstart av ytterligere to kjernereaktorer i Forsmark og Ringhals. Dermed er ti stykker i drift.
- 10. juni - I en tolkning av den svenske kjernekraftavstemmingen bestemmer Sveriges riksdag at antallet kjernereaktorer skal være tolv, som skal være avviklet i 2010 [5].
- Den amerikanske romsonden Pioneer avslutter den kartleggingen av Venus som ble innledet i Vitenskapsåret 1978, og har omfattet nesten 98 % av planetens overflate ved hjelp av radar [6].
- Luis, Walter Alvarez, Frank Asaro og Helen Michels legger fram Alvarez hypotesen, om at dinosaurer døde ut da Jorden kolliderte med en asteroide 65 millioner år tidligere, Kritt-paleogen-utryddelsen.[7]
- 24. juni – Den svenske isbryteren Ymer innleder en tremåneders ekspedisjon til Arktis.[1]
- 30. juli - Det foreslås legalisering av injeksjon av naturmiddel som THX på visse vilkår i Sverige fra 1. juli 1981.[1]
- 9. desember - Sveriges riksdag liberaliserer reglene for injeksjoner med naturmiddel som THX.[1]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1980
- 24. april – For første gang på 26 år klekkes en stork i Sverige, etter at Institutet för vatten- och luftvårdsforskning i Aneboda har forsøkt tilbakeføre storken.[1]
Prisvinnere
- Brinellmedaljen: Alan Cottrell
- Copleymedaljen: Derek Barton
- Darwinmedaljen: Sewall Wright
- De Morgan-medaljen: Michael Atiyah
- Nobelprisen: [8]
- Steeleprisen: André Weil, Harold Edwards, Gerhard Hochschild
- Turingprisen: Charles Antony Richard Hoare
- Wolfprisen:
- Wollastonmedaljen: Augusto Gansser [9]
Fødsler
- 13. januar – Oskar Sandberg, svensk matematiker.
- 31. januar – Dan Milisavljevic, canadisk astronom.
- 22. november – Shawn Fanning, programmerer fra USA
Dødsfall
- 2. januar – Alexandra Illmer Forsythe, dataviter fra USA (født 1918)
- 3. januar – Joy Adamson, kenyansk beskytter av dyreliv opprinnelig fra Schlesien - (myrdet) (født 1910)
- 8. januar – John Mauchly, en av oppfinnerne av datamaskinen ENIAC fra USA (født 1907)
- 15. januar – Herbert Olivecrona, svensk hjernekirurg[1] (født 1891)
- 1. februar – Toshiko Yuasa, japansk kjernefysiker som arbeidet i Frankrike (født 1909)
- 2. februar – William Howard Stein, amerikansk biokjemiker, nobelprisvinner (født 1911)
- 7. februar – Secondo Campini, italiensk pioner innen utviklingen av jetmotoren (født 1904)
- 18. mars – Ludwig Guttmann, tyskfødt britisk nevrolog og pioner innen paralympiske leker (født 1899)
- 28. mai – Rolf Nevanlinna, finsk matematiker (84, født 1895)[10]
- 18. juni – Kazimierz Kuratowski, polsk matematiker (født 1896)
- 1. juli – C. P. Snow, engelsk forsker som arbeidet innen fysikalsk kjemi og romanforfatter (født 1905)
- 12. august – Jan Wessel, norsk ingeniør (født 1903)
- 29. august – Franco Basaglia, italiensk psykiater (født 1924)
- 8. september – Willard Frank Libby, amerikansk kjemiker, nobelprisvinner (født 1908)
- 18. oktober – Hans Ferdinand Mayer, tysk fysiker (født 1895)
- 21. oktober – Hans Asperger, østerriksk barnelege (født 1906)
- 27. oktober – John H. van Vleck, amerikansk fysiker, nobelprisvinner (født 1899)
- 31. oktober – Elizebeth Smith Friedman, forsker innen kryptoanalyse fra USA (født 1892)
- 4. november – Elsie MacGill, canadisk ingeniør innen aeronautikk, "orkan-dronningen" (født 1905)
- 16. desember – Hellmuth Walter, tyskfødt mekanikkingeniør og oppfinner (født 1900)
-
Rolf Nevanlinna
(1895-1980)
Referanser
- ^ a b c d e f g h i Horisont 1980 (på svensk). Bertmarks.
- ^ 20:e århundrades När Var Hur - 1980, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
- ^ 100 år med Aftonbladet – 1980, 1999
- ^ Sverige 1900-talet – 1980, NE, Bra Böcker, 2000
- ^ Hundra år i Sverige - 1980, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
- ^ Så funkar rymden, Stuart Atkinson, 1990
- ^ Alvarez, Luis W.; Alvarez, Walter; Asaro, Frank; Michel, Helen V. (1980). «Extraterrestrial cause for the Cretaceous–Tertiary extinction» (PDF). Science. 208 (4448): 1095–1108. PMID 17783054. doi:10.1126/science.208.4448.1095.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (no) «Rolf Hermann Nevanlinna» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- (en) 1980 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
