Jerome Isaac Friedman
I dagens verden har Jerome Isaac Friedman blitt et tema med stor relevans og interesse for alle typer mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin historiske relevans eller sin betydning i det vitenskapelige feltet, er Jerome Isaac Friedman et tema som vekker nysgjerrighet og debatt i ulike sektorer. Gjennom historien har Jerome Isaac Friedman vært gjenstand for studier og forskning, og har generert en stor mengde kunnskap som fortsetter å bli utforsket og stilt spørsmål ved i dag. Derfor er det av stor interesse å fordype seg i de ulike aspektene som Jerome Isaac Friedman dekker, fra dens opprinnelse til dens implikasjoner i dagliglivet.
| Jerome Isaac Friedman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mars 1930[1][2][3][4] (95 år)Chicago (Illinois) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | University of Chicago Stanford University John Marshall Metropolitan High School | ||
| Doktorgrads- veileder | Enrico Fermi | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences (1992–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) American Academy of Arts and Sciences American Physical Society[5] Academia Europaea (2017–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[6] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1990) | ||
| Arbeidssted | Massachusetts Institute of Technology | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- veileder | Enrico Fermi | ||
| Kjent for | Eksperimentelle bevis for kvarker | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1990 |
Jerome Isaac Friedman (født 28. mars 1930 i Chicago, Cook County, Illinois) er en amerikansk fysiker.
Friedman mottok Nobelprisen i fysikk i 1990, sammen med amerikanerne Richard E. Taylor og Henry Way Kendall, for deres banebrytende undersøkelser om sterkt uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken.
Forskningen som førte til Nobelprisen ble i fellesskap utført ved Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) ved Stanford i California. I en rekke eksperimenter mellom 1967 og 1973 brukte de partikkelakseleratorer for å rette en stråle av elektroner med høy energi mot protoner og nøytroner. De fant at den måten elektronene spredtes ved kollisjonene indikerte at både protoner og nøytroner består av små elektrisk ladede partikler. Etter hvert ble det klart at disse partiklene motsvarte kvarkene som hadde blitt foreslått av Murray Gell-Mann og George Zweig i 1964.
Friedman tok doktorgrad ved University of Chicago i 1956. Etter å ha undervist ved Stanford University, hvor han møtte Kendall og Taylor, flyttet han til Massachusetts Institute of Technology (MIT) hvor han ble professor i fysikk i 1983
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jerome-Isaac-Friedman, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Munzinger Personen, oppført som Jerome I. Friedman, Munzinger IBA 00000019732, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22213
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id friedman-jerome-isaac, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Notable Names Database
- ^ www.ae-info.org, AE member ID Friedman_Jerome
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i fysikk 1990 hos Nobelprize.org
- (en) Jerome Isaac Friedman hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1990