Vitenskapsåret 1943
I dagens verden har Vitenskapsåret 1943 fått enestående relevans. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten og interessen til utallige individer, og blitt et tilbakevendende samtaleemne på alle områder. Virkningen har spredt seg til alle verdenshjørner, vekket inderlig interesse og skapt heftige debatter. Vitenskapsåret 1943 har satt et uutslettelig preg på samfunnet, og har i betydelig grad påvirket måten folk oppfatter verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Vitenskapsåret 1943 i dybden, analysere dets opprinnelse, utvikling og virkning i dag.
| Vitenskapsåret 1943 |
| 1941 | 1942 | 1943 | 1944 | 1945 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1943 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1943.
Hendelser
- 17. mai – Det amerikanske forsvaret undertegner avtale med Moore School ved University of Pennsylvania om utvikling av datamaskinen ENIAC.
- Det britiske forsvaret utvikler datamaskinen Colossus får å knekke tyskernes kryptering.
- Abraham Maslow foreslår en behovspyramide i artikkelen "A Theory of Human Motivation".
- Gjermundbufunnet ble oppdaget.
- 21. juli – I Kina blir levende eksemplar av metasequoia glyptostroboides funnet av Dawn Redwood. Det er tidigere kjent som et mesozoisk fossil,.[1]
- Mars-desember – Byggingen av den britiske prototypen Mark I Colossusdatamaskin, verdens første helt elektroniske programmerbare datamaskinenhet, gjennomføres i Post Office Research Station, Dollis Hill, for å bistå innen krypteringsanalyse ved Bletchley Park.[2]
- Ukjent dato
- Jacques-Yves Cousteau og Emile Gagnan finner sammen opp den første kommersielt vellykkede dykkerutrustningen, Akvalungen.[3]
Prisvinnere
- Bigsbymedaljen: George Martin Lees[4]
- Copleymedaljen: Joseph Barcroft
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Gösta Malm og Carl Edvard Johansson
- Nobelprisen:[5]
- Sylvestermedaljen: John Littlewood
- Wollastonmedaljen: Aleksandr Jevgenjevitj Fersman[6]
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juli | 15. | Jocelyn Bell |  britisk |
astrofysiker som bidro til oppdagelsen av pulsarer |
81 | [7] |
- 6. juni – Richard Smalley, amerikansk kjemiker, nobelprisvinner i kjemi 1996 (død 2005)
- 11. juli – Howard Gardner, amerikansk kognitiv psykolog som lanserte teorien om "multipel intelligens".
Dødsfall
- 5. januar – George Washington Carver, amerikansk botaniker (født 1860)
- 7. januar – Nikola Tesla, oppfinner (født 1856)
- 12. januar – Charles Tate Regan, britisk iktyolog (født 1878)
- 24. juli – Jens Holmboe, norsk botaniker (født 1880)
Bildegallleri
-
Jocelyn Bell
(1943–)
.jpg)
Referanser
- ^ Ma, Jinshuang; Shao, Guofan (2003). «Rediscovery of the 'first collection' of the 'Living Fossill', Metasequoia glyptostroboides». Taxon. 52: 585–8.
- ^ Colossus: the Secrets of Bletchley Park's Codebreaking Computers. Oxford University Press. 2006. ISBN 978-0-19-284055-4.
- ^ "Year by Year 1943" – History Channel International
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (no) «Jocelyn Bell Burnell» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- (en) 1943 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Autoritetsdata