Vitenskapsåret 1952
I våre dager er Vitenskapsåret 1952 et tema som har blitt stadig mer aktuelt i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Vitenskapsåret 1952 blitt et grunnleggende aspekt i folks daglige liv. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Vitenskapsåret 1952 satt et betydelig preg på måten vi samhandler med verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Vitenskapsåret 1952, fra dens innvirkning på mental helse til dens innflytelse på den globale økonomien. Vi skal også se på hvordan Vitenskapsåret 1952 har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket ulike samfunn og kulturer rundt om i verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå betydningen og implikasjonene av Vitenskapsåret 1952 i det moderne samfunnet.
| Vitenskapsåret 1952 |
| 1950 | 1951 | 1952 | 1953 | 1954 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1952 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1952.
Hendelser
- 19.-26. juli - Det rapporteres om en bølge av UFO som kan ses på radar over Washington D.C.[1]
- 1. august – Vulkanutbrudd på øyen San Benedicto vest for Mexiko fører til utryddelsen av en spurveart som bare fantes der.
September
- 20. september - Hershey-Chase-eksperimentet blir publisert, og viser at DNA, ikke protein, er det genetiske materialet hos bakteriofager.[2]
- 1. november – USA prøvesprenger den første hydrogenbomben ved øyen Eniwetok i Bikiniatollen.
- 6. februar - Et kunstig hjertea benyttes for første gang i USA.[3]
- TetraPak lanserer den første drikkeforpakningen av kartong.
Prisvinnere
- Brinellmedaljen: Axel Hultgren
- Copleymedaljen: Paul Dirac
- Darwinmedaljen: John Burden Sanderson Haldane
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Gustaf VI Adolf
- Nobelprisen: [4]
- Penrosemedaljen: George Gaylord Simpson
- Sylvestermedaljen: Abram Samoilovitch Besicovitch
- Wollastonmedaljen: Herbert Harold Read[5]
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| November | 30. | Sven O. Kullander |  svensk |
biolog (iktyolog) | 72 | - | [6] |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| November | 2. | Chaim Weizmann |  russisk israelsk |
kjemiker, Israels første president | 77 | 1874 | [7] |
Bildegalleri
-
Chaim Weizmann
(1874–1952) -
Sven O. Kullander
(1952–)
_-_President_Chaim_Weizmann.jpg)
Referanser
- ^ Gross, Patrick (9. juni 2005). «The Washington D.C UFO flap of 1952». Arkivert fra originalen 28. oktober 2007. Besøkt 13. oktober 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2007. Besøkt 13. juli 2011.
- ^ Hershey, A. D. and Martha Chase (1952). «Independent Functions of Viral Protein and Nucleic Acid in Growth of Bacteriophage». J. Gen. Physiol. 36 (1): 39–56.
- ^ Anonymous. «The First Mechanical Heart Pump». GeneralMotors.com. Besøkt 29. desember 2009.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ Kullander, Sven O. 1952- i Libris
- ^ (no) «Chaim Weizmann» i Store norske leksikon