Denne artikkelen vil ta for seg temaet Alain Aspect, som har skapt flere debatter og har vekket interessen til ulike samfunnssektorer. Alain Aspect er et tema med aktuell relevans som har vært gjenstand for studier og forskning i ulike kontekster og disipliner. Over tid har Alain Aspect gjennomgått ulike transformasjoner og fått ulike betydninger, noe som gjør det til et tema med stor kompleksitet og bredde. Derfor er det viktig å analysere i dybden de ulike aspektene og dimensjonene som Alain Aspect omfatter, for å forstå omfanget og virkningen på ulike områder. Ved å utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser, er det ment å tilby en omfattende og objektiv visjon av Alain Aspect, med det formål å bidra til forståelsen og refleksjonen rundt dette emnet.
Alain Aspect | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. juni 1947[1][2]![]() Agen[3][4] | ||
Beskjeftigelse | Kvantefysiker, forsker ![]() | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktorgrad (1983) (utdannet ved: Université Paris-Sud)[5] | ||
Utdannet ved | École normale supérieure Paris-Saclay Université Paris-Sud (–1983) (akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: fysikk)[5] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Det franske vitenskapsakademiet[6]
National Academy of Sciences (2008–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Royal Society (2015–) (utenlandsk medlem av Royal Society) Académie des technologies Det østerrikske vitenskapsakademiet Academia Europaea (2009–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[7] Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique[6] Parliamentary Office for the Evaluation of Scientific and Technological Choices Accademia Nazionale dei Lincei[6] | ||
Utmerkelser | 20 oppføringer
Niels Bohr-medaljen (2013)[8]
UNESCO Niels Bohr-medaljen (2013)[8] Médaille d'or du CNRS (2005) (neste: Jacques Stern, forrige: Alain Connes)[9] Frederic Ives-medaljen (2013)[6] Herbert-Walther-prisen (2012)[10] Max Born Award (1999)[8] Wolfprisen i fysikk (2010) (arbeidsområde: fysikk)[8] Balzanprisen (2013) (arbeidsområde: kvantemekanikk, statsborgerskap: Frankrike)[11] Prix Servant (1983)[8] Holweck-prisen (1991)[8] Gay-Lussac-Humboldt-prisen (1999)[8] Offiser av Æreslegionen (2014)[12] Albert Einstein-medaljen (2012)[13] Fellow of the American Physical Society (2005)[14] Utenlandsk medlem av Royal Society (2015)[15] Nobelprisen i fysikk (2022) (sammen med: John Clauser, Anton Zeilinger)[16] Médaille de la Ville de Paris (2011)[8] Kommandør av Æreslegionen (2022)[17] Clarivate Citation Laureates (2011) (arbeidsområde: fysikk)[18] Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2010)[19] | ||
Arbeidssted | École normale supérieure Paris-Saclay (1974–1985) Collège de France (1985–1992)[8] Centre national de la recherche scientifique (1992–2012)[6][20] Institut d'optique Graduate School (2012–) (professor)[21] CNRS Ile-de-France South Delegation (1985–2012)[22] | ||
Fagfelt | Kvantefysikk | ||
Doktorgrads- studenter | |||
![]() |
Nobelprisen i fysikk 2022 |
Alain Aspect (født 15. juni 1947) er en fransk fysiker. I 2022 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med John F. Clauser og Anton Zeilinger.[40]
Han har vært forskningsdirektør ved Centre national de la recherche scientifique (CNRS, Institutt for teoretisk og bruksoptikk), Institut d'Optique Orsay og professor ved École polytechnique. Han tok doktorgraden i 1983 ved Orsay med avhandlingen Experimental Tests of Quantum Mechanics by Bell's Inequalities. Her skildrer han det kjente Aspect-eksperimentet. Aspect har også forsket eksperimentelt på kvanteegenskapene til lyset og gjort eksperiment med laseravkjøling av atom.
Han har fått mange priser og er medlem av Det franske vitenskapsakademiet fra 1994.