Vitenskapsåret 1797

I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Vitenskapsåret 1797, som er av største betydning i dag. Vitenskapsåret 1797 har vært gjenstand for debatt og studier på ulike felt, siden dets innflytelse og relevans er ubestridelig. Gjennom historien har Vitenskapsåret 1797 spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Dens betydning overskrider grenser og disipliner, noe som gjør studien og forståelsen grunnleggende for å forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Vitenskapsåret 1797, med sikte på å gi et omfattende og berikende syn på dette emnet.

Vitenskapsåret 1797
1795 | 1796 | 1797 | 1798 | 1799
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1797 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1797.

  • Lagrange utgir Théorie des fonctions analytiques.
  • Thomas Bewick publiserer det første bindet av History of British Birds.

Prisvinnere

Fødsler

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Dødsår Ref.
August 10. Carl Gustaf von Mannerheim Sveriges flagg svensk guvernør, høyesterettsdommer og entomolog 57 1854 [2]

Dødsfall

Bildegalleri

Referanser

  1. ^ Hazen, R. M (1999). The Diamond Makers. Cambridge University Press. s. 7–10. ISBN 0-521-65474-2. 
  2. ^ Mannerheim, Carl Gustaf i Uppslagsverket Finland