I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Smithson Tennant på livene våre. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Smithson Tennant blitt et tema av stor interesse for forskere, akademikere og allmennheten. Gjennom årene har Smithson Tennant skapt debatter, diskusjoner og ulike perspektiver som har beriket vår forståelse av dette fenomenet. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å belyse de ulike aspektene ved Smithson Tennant og hvordan det har formet livene våre på ulike nivåer. Denne artikkelen vil være en komplett guide for de som ønsker å fordype seg i den fascinerende verdenen til Smithson Tennant og forstå dens betydning i vårt moderne samfunn.
Smithson Tennant | |||
---|---|---|---|
Født | 30. nov. 1761[1][2]![]() Selby[3] | ||
Død | 22. feb. 1815[2]![]() Boulogne-sur-Mer | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker ![]() | ||
Utdannet ved | University of Edinburgh Christ's College Beverley Grammar School | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Medlem av | Royal Society (1785–) | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1804)[4] | ||
Smithson Tennant (30. november 1761–22. februar 1815) var en britisk kjemiker.
Tennant er mest kjent for sin oppdagelse av grunnstoffene iridium og osmium, som han fant i restene fra løsningen av platinamalm i 1803. Han bidro også til beviset på identiteten til diamant og trekull.
Han begynte å studere medisin i Edinburgh i 1781, men flyttet etter noen måneder til Cambridge, hvor han viet seg til botanikk og kjemi. Han ble uteksaminert fra Cambridge i 1796. Han ble utnevnt til professor i kjemi ved Cambridge i 1813. Han døde i en ulykke nær Boulogne-sur-Mer av fallet av en bro som han red over.
Mineralet tennantitt er oppkalt etter ham.