Vitenskapsåret 1710
I dagens verden har Vitenskapsåret 1710 tatt en grunnleggende rolle i folks liv. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1710 generert en betydelig innvirkning på ulike aspekter av samfunnet, fra måten vi kommuniserer på til måten vi utfører våre daglige aktiviteter. I denne artikkelen vil vi utforske rollen som Vitenskapsåret 1710 spiller i vårt daglige liv, samt dens innvirkning på forskjellige områder. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans i det akademiske feltet, har Vitenskapsåret 1710 vist seg å være et tema med stor interesse og relevans i dag. Gjennom denne forskningen vil vi søke å bedre forstå rollen Vitenskapsåret 1710 spiller i livene våre og dens innflytelse på verden rundt oss.
| Vitenskapsåret 1710 |
| 1708 | 1709 | 1710 | 1711 | 1712 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1710 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1710.
Matematikk
- «An argument for Divine Providence, taken from the constant regularity observed in the births of both sexes» av John Arbuthnot inneholder tidlige statistiske resonnement.
- Christian Wolff får publisert læreboka «Anfangs-Gründe aller Mathematischen Wissenschaften» (Begynnelser for all matematisk vitenskap). Halle.
Teknologi
- Jacob Christoph Le Blon finner opp trefargetrykk med rødt, blått og gult blekk. Seinere tilfører han også svart og lager den tidligste firefargetrykket.
Medisin
- Alexis Littré foreslår i «Diverse observations anatomiques» en kolostomi for å fjerne hinder i tykktarmen.
Vitenskapsteori
- George Berkeley får publisert kampskriftet «A Treatise concerning the Principles of Human Knowledge» (En avhandling om prinsippene for menneskelig kunnskap), der han går til rette med John Locke og presenterer immaterialismen. Dublin.
Institusjoner
- Den Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala grunnlegges i Uppsala som «Collegium curiosorum».
Fødsler
- 25. april – James Ferguson, skotsk astronom (død 1776)
- 10. juni – James Short, skotsk matematiker og optiker (død 1768)
- 20. august – Thomas Simpson, britisk matematiker (død 1761)
- 3. september – Abraham Trembley, sveitsisk naturforsker (død 1784)
- Ukjent dato − Johann Bernoulli II, sveitsisk matematiker (død 1790)
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| September | 19. | Ole Christensen Rømer |  dansk |
astronom og matematiker | 65 | 1644 | [1] |
- 25. februar – Daniel Greysolon, fransk oppdager (født ca. 1639)
- 25. juli – Gottfried Kirch, tysk astronom (født 1639)
- Ukjent dato − Jean de Fontaney, fransk matematiker og astronom (født 1643)
Bildegalleri
-
Ole Christensen Rømer
(1644–1710)
.jpg)
Referanser
- ^ (no) «Ole Rømer» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- (en) 1710 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
