Vitenskapsåret 1755
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1755. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i høydepunktene til Vitenskapsåret 1755 og dens innvirkning på forskjellige områder. Vi vil analysere dets innflytelse på samfunnet, dets utvikling over tid og dets mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom en rekke perspektiver og tilnærminger har vi som mål å tilby et helhetlig og berikende syn på Vitenskapsåret 1755, med mål om å gi leseren en dypere og mer kontekstualisert forståelse av dette spennende temaet. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen!
| Vitenskapsåret 1755 |
| 1753 | 1754 | 1755 | 1756 | 1757 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1755 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1755.
Astronomi
- Immanuel Kant utvikler nebularhypotesen i avhandlingen «Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels» (Allmen naturhistorie og himmelteori).[1][2] Königsberg/Leipzig.
Geografi
- Ruđer Josip Bošković får publisert avhandlingen «De Litteraria expeditione per pontificiam ditionem ad dimetiendos duos meridiani gradus a PP», en beskrivelse av meridianbuen utført innenfor Kirkestaten 1750–1752. Roma.
Matematikk
- Leonhard Euler får utgitt verket «Institutiones calculi differentialis» (Grunnlaget for differensialregning).[3] St. Petersburg.
Kjemi
- Joseph Black bskriver oppdagelsen av karbondioksid («fixed air») og magnesium. Edinburgh.
Teknologi
- Som sjef for postombæringen i de nordamerikanske koloniene, finner Benjamin Franklin opp et enkelt odometer, festet til hestekjerren hans, til hjelp for å beregne beste rute.
Institusjoner
Prisvinnere
- Copleymedaljen: John Huxham, britisk lege, for sitt bidrag til utvikling av medisin som vitenskap.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| April | 10. | Samuel Hahnemann | tysk | lege, oppfinner av homøopatien | 88 | 1843 | [4] |
| 11. | James Parkinson | engelsk | kirurg | 69 | 1824 | [5] | |
| Mai | 16. | Honoré Flaugergues | fransk | amatørastronom | 75 | 1830 | [6] |
| November | 6. | Stanisław Staszic | polsk | prest, filosof, statsmann, geolog, vitenskapsmann, poet, forfatter og leder for den polske opplysningen |
70 | 1826 | [7] |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mai | 20. | Johann Georg Gmelin | tysk | oppdagelsesreisende, naturvitenskapsmann, botaniker og geograf |
45 | 1709 | [8] |
-
Johann Georg Gmelin
(1709–1755) -
Stanisław Staszic
(1755–1826) -
Samuel Hahnemann
(1755–1943)
Referanser
- ^ Woolfson, Michael Mark (1993). «Solar System – its origin and evolution». Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society. 34: 1–20. Bibcode:1993QJRAS..34....1W.
- ^ Palmquist, Stephen (1987). «Kant's Cosmogony Re-Evaluated». Studies in History and Philosophy of Science. 18: 255–269. doi:10.1016/0039-3681(87)90021-5.
- ^ Ball, W. W. Rouse (1888). A Short Account of the History of Mathematics. London: Macmillan. s. 368.
- ^ (no) «Samuel Hahnemann» i Store norske leksikon
- ^ (en) James Parkinson i Encyclopædia Britannica Online
- ^ Honoré Flaugergues - biografi hos cometography.com
- ^ (en) Stanislaw Staszic i Encyclopædia Britannica Online
- ^ (no) «Johann Georg Gmelin» i Store norske leksikon