Vitenskapsåret 1841
I dagens verden er Vitenskapsåret 1841 et tema som vekker stor interesse og debatt. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på et personlig nivå, er Vitenskapsåret 1841 et tema som ikke går upåaktet hen. Gjennom årene har det generert motstridende meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Vitenskapsåret 1841, analysere dens betydning, dens implikasjoner og de ulike perspektivene som eksisterer rundt den. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens relevans i det akademiske feltet, står Vitenskapsåret 1841 utvilsomt som et tema av stor betydning i dag.
| Vitenskapsåret 1841 |
| 1839 | 1840 | 1841 | 1842 | 1843 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1841 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1841.
Hendelser
Biologi
- Miles Joseph Berkeley demonstrerer at phytophthora infestans (tørråtesopp) er en soppinfeksjon.
Kjemi
- Teobromin blir for første gang oppdaget i kakaobønner av den russiske kjemikeren Aleksander Woskresenskij.[1][2]
Geologi
- Hugh Miller publiserer The Old Red Sandstone.
Matematikk
- Karl Weierstrass oppdager, men publiserer ikke laurents ekspansjonsteorem.
Teknologi
- 24. april - Squire Whipple patenterer en jernbuebro brukt i fagverksbro i USA.[3]
- Joseph Whitworth lanserer gjengesystemet British Standard Whitworth i sin avhandling On a Uniform System of Screw Threads.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Georg Ohm, tysk fysiker.
- Wollastonmedaljen: Adolphe Theodore Brongniart, fransk botaniker og paleontolog.[4]
Fødsler
- 29. januar - Henry Morton Stanley, oppdagelsesreisende og journalist, (død 1904)
- 2. februar - François-Alphonse Forel, sveitsisk lege, naturforskere og grunnleggere av limnologien (død 1912)
- 4. februar - Clément Ader, fransk ingeniør, flypioner (død 1926)
- 24. februar - Carl Gräbe, tysk kjemiker (død 1927)
- 6. mars - Alfred Cornu, fransk fysiker, (død 1902)
- 29. juli - Gerhard Henrik Armauer Hansen, norsk lege og patolog (død 1912)
- 25. august - Theodor Kocher, sveitsisk lege, Nobelprisen i fysiologi eller medisin (død 1917)
- 26. oktober - Theodor von Oppolzer, astronom (død 1886)
- 3. november - Eugen Warming, dansk botaniker og grunnleggeren av vitenskapelig økologi (død 1924)
Dødsfall
- 9. september - Augustin Pyramus de Candolle, sveitsisk botaniker (født 1778)
- 28. oktober - Johann Arfvedson, svensk kjemiker (født 1792)
- 9. november - Jean Victoire Audouin, fransk zoolog (født 1797)
Se også
Referanser
- ^ Woskresensky, A. (1842). «Über das Theobromin». Liebigs Annalen der Chemie und Pharmacie. 41: 125–127.
- ^ von Bibra, Ernst. Plant Intoxicants. s. 67. Besøkt 13. april 2011.
- ^ US patent 2064
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.