Vitenskapsåret 1753
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Vitenskapsåret 1753, som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Vitenskapsåret 1753 er et tema som har fanget oppmerksomheten til spesialister, akademikere og allmennheten på grunn av dets relevans og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Opp gjennom historien har Vitenskapsåret 1753 vært gjenstand for utredning, analyse og diskusjon, noe som har gitt opphav til et stort mangfold av synspunkter og perspektiver. I denne forstand er målet med denne artikkelen å gi et omfattende og oppdatert syn på Vitenskapsåret 1753, for å gi leseren en dyp og grundig forståelse av dette emnet.
| Vitenskapsåret 1753 |
| 1751 | 1752 | 1753 | 1754 | 1755 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1753 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1753.
Hendelser
- 20. september - Den svenske Vetenskapsakademiens observatorium i Stockholm innvies.
- Ruđer Boškovićs De lunae atmosphaera demonstrerer mangelen på atmosfære på månen.[1]
- 1. mai - Carl von Linné publiserer Species Plantarum, noe som anses å være begynnelsen på den vitenskapelige klassifiseringen av vekster.[2]
Medisin
- James Lind publiserer den første utgaven av A Treatise on the Scurvy (selv om den fikk liten oppmerksomhet på den tiden).[3]
Teknologi
- Benjamin Franklin finner finner en lynavleder, en naturlig videreføring av hans drakeksperiment i 1752.
- George Semple bruker kalkmørtelsement ved gjenoppbyggingen av Essex Bridge i Dublin.[4]
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Benjamin Franklin, amerikansk naturforsker, politiker og oppfinner. Undertegner av Declaration of Independence.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| August | 6. | François Levaillant | fransk | ornitolog | 71 | 1824 | [5] |
| 12. | Thomas Bewick | britisk | xylograf, tegner og ornitolog | 75 | 1828 | [6] |
- 26. mars - Benjamin Thompson, amerikansk fysiker og oppfinner (død 1814)
- 28. april - Franz Karl Achard, tysk kjemiker (død 1821)
- 13. mai - Lazare Carnot, fransk ingeniør og matematiker, far til Nicolas Léonard Sadi Carnot (død 1823)
- 13. juni - Johan Afzelius, svensk kjemiker (død 1837)
- 3. august - Charles Stanhope, 3. jarl av Stanhope, britisk vitenskapsmann (død 1816)
Dødsfall
- 11. januar - Hans Sloane, britisk samlere og naturforsker, grunnlegger av British Museum (født 1660)
- 12. mai - Nicolas Fatio de Duillier, sveitsisk matematiker (født 1664)
- 6. august - Georg Wilhelm Richmann, tysk fysiker (født 1711)
- 17. august - Olof Torén, svensk botaniker, en av Linnés elever (født 1718)
- Thomas Melvill, skotsk naturfilosof (født 1726)
-
François Levaillant
(1753–1824) -
Thomas Bewick
(1753–1828)
Referanser
- ^ Энциклопедия для детей (астрономия). Москва: Аванта+. 1998. ISBN 978-5-89501-016-7.
- ^ Starten ifølge International Code of Botanical Nomenclature.
- ^ Bartholemew, M. (2002). «James Lind and Scurvy: a revaluation». Journal for Maritime Research. National Maritime Museum.
- ^ Semple, George (1776). A Treatise on Building in Water. Dublin: Husband.
- ^ François Levaillant (1753-1824) i BnF
- ^ (no) «Thomas Bewick» i Store norske leksikon