Vitenskapsåret 1791
I denne artikkelen skal vi snakke om Vitenskapsåret 1791, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Vitenskapsåret 1791 er et tema som har vakt interesse hos mennesker i alle aldre og bakgrunner, siden det har direkte innvirkning på dagens samfunn. Gjennom årene har Vitenskapsåret 1791 skapt debatt og kontrovers blant eksperter og fans, noe som har ført til at vi lurer på hva dens sanne betydning er og hvilke implikasjoner det har på livene våre. I denne artikkelen skal vi utforske Vitenskapsåret 1791 i dybden og prøve å belyse dette spennende og relevante temaet i dag.
| Vitenskapsåret 1791 |
| 1789 | 1790 | 1791 | 1792 | 1793 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1791 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1791.
Biologi
- Jean Baptiste François Pierre Bulliard begynner utgivelsen av Histoire des champignons de la France, en viktig verk innen mykologi.
- Luigi Galvani publiserer sine oppdagelses innen "dyre-elektrisitet" (galvanisme, muskelsammentrkninger).[1]
Kjemi
- Nicolas Leblanc patentere Leblanc-prosessen for produksjon av kalsinert soda (natriumkarbonat) fra vanlig salt (natriumklorid).
- Grunnstoffet titan blir oppdaget innesluttet i ilmenitt i Cornwall, England, av den lokale amatørgeologen, presten William Gregor.[2]
- Mars – Nasjonalforsamlingen i Frankrike godtar anbefalingen fra en kommisjon om at nasjonen skulle ta i bruk metersystemet.
Fysikk
- Pierre Prévost viser at alle legemer utstråler varme, uansett temperatur.
Teknologi
- James Rumsey får en patent som har sammenheng med teknologi som benytter væskekraft (væsketrykk), i England.[3]
Utgivelser
- Utgivelsen av John Sinclairs Statistical Account of Scotland startet og introduserer uttrykket Statistics (Statistikk) i engelsk.[4]
Prisvinnere
- Copleymedaljen
- James Rennell, britisk geograf, historiker og pioner innen oseanografi.
- Jean-André Deluc, sveitsisk geolog og meteorolog.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Desember | 26. | Charles Babbage | engelsk | matematiker, filosof og oppfinner av regnemaskiner | 79 | 1871 | [5] |
- 20. mars – John Farey, engelsk maskiningeniør og teknisk skribent (død 1851)
- 9. april - George Peacock, engelsk matematiker (død 1858)
- 27. april - Samuel Morse, amerikansk portrettmaler og oppfinner av den elektriske telegrafen (død 1872)
- 13. juli - Allan Cunningham, engelsk botaniker og oppdagelsesreisende (død 1839)
- 4. september – Robert Knox, skotsk anatom (død 1862)
- 22. september - Michael Faraday, britisk fysiker og kjemiker (død 1867)
- 23. september - Johann Franz Encke, tysk astronom (død 1865)
Dødsfall
- 28. januar – Georg Christian Oeder, dansk botaniker (født 1728)[6]
- 24. juli – Ignaz von Born, ungarsk metallurg (født 1742)
- Ukjent dato - Maria Petraccini, italiensk anatom og lege (født 1759)
-
Charles Babbage
(1791–1871)
Referanser
- ^ I avhandlingen "De viribus electricitatis in motu musculari commentarius" ("Kommentar om kraften av elektrisitet ved muskelbevegelser") utgitt av Vitenskapsakademiet i Bologna (bind 7) og separat i Modena det påfølgende året.
- ^ Rapportert til Royal Geological Society of Cornwall og i Crell's Annalen. Emsley, John (2001). «Titanium». Nature's Building Blocks: An A-Z Guide to the Elements. Oxford University Press. s. 452. ISBN 0-19-850340-7.
- ^ British patent no. 1825.
- ^ Ball, Philip (2004). Critical Mass. Farrar, Straus & Giroux. s. 53. ISBN 0-374-53041-6.
- ^ (no) «Charles Babbage» i Store norske leksikon
- ^ Om Georg Christian Oeder, fra Dansk biografisk Lexikon
Autoritetsdata