Vitenskapsåret 1789

Tidligere har samfunnet vært vitne til utallige fremskritt og endringer i Vitenskapsåret 1789 som har hatt en betydelig innvirkning på måten vi lever og oppfatter verden rundt oss på. Fra vitenskapelige oppdagelser til kulturelle revolusjoner har Vitenskapsåret 1789 spilt en avgjørende rolle i å forme vår nåværende virkelighet. Gjennom årene har vi sett hvordan Vitenskapsåret 1789 har utviklet seg og tilpasset seg behovene og kravene til et samfunn i stadig endring. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Vitenskapsåret 1789 i ulike aspekter av våre daglige liv og dens innflytelse på måten vi tenker og handler på.

Vitenskapsåret 1789

1787 | 1788 | 1789 | 1790 | 1791

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport |

Teknologi og vitenskap Vitenskap

Andre årsmaler

Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA

Ledere Statsledere

Vitenskapsåret 1789 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1789.

Hendelser

• 10. juli - Alexander Mackenzie utforsker deltaet til elven Mackenzie.
• Martin Heinrich Klaproth oppdager grunnstoffene zirkonium og uran.
• Antoine Lavoisier utgir boken Traité élémentaire de chimie, ansett for å være den første moderne kjemiboken, der han formulerer lovene om massens bevarelse og fornekter eksistensen av flogiston.
• Gilbert White utgir The Natural History and Antiquities of Selborne.

Anatomi

• Antonio Scarpa utgir Anatomicæ disquisitiones de auditu et olfactu, en klassisk avhandling om hørsel og lukteorgan.^[1]

Botanikk

• Antoine Laurent de Jussieu utgir Genera Plantarum: secundum ordines naturales disposita, juxta methodum in Horto regio parisiensi exaratam, anno M.DCC.LXXIV, som lenge var grunnlaget for klassifiseringssystemet for blomsterplanter.^[2]

Prisvinnere

• Copleymedaljen: William Morgan, lege fra Wales.

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Februar	7.	Joakim Frederik Schouw	dansk	naturforsker		1852
Mars	16.	Georg Simon Ohm	tysk	fysiker og matematiker		1854
	26.	William Charles Redfield	amerikansk	meteorolog		1857
April	26.	Matthias Numsen Blytt	norsk	botaniker		1862	[3]
Juni	4.	Friedrich Boie	tysk	ornitolog, entomolog og jurist		1870)
August	21.	Augustin Louis Cauchy	fransk	matematiker		1857
September	9.	William Cranch Bond	amerikansk	astronom		1859	[4]
	28.	Richard Bright	britisk	lege		1858
Oktober	12.	Jacques-Étienne Bérard	fransk	fysiker		1869
	14.	Carlo Luigi Giuseppe Bertero	italiensk	lege, botaniker og fysiker		1831
	25.	Heinrich Schwabe	tysk	astronom		1875
November	1.	Johan Emanuel Wikström	svensk	botaniker		1856
		Andrea Caraffa	italiensk	matematiker og fysiker		1845

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Mai	25.	Anders Dahl	svensk	botaniker, elev av Linné		1751
November	23.	Anders Hellant	svensk	astronom		1717

• 
  William Cranch Bond
  (1789-1859)
• 
  Matthias Numsen Blytt
  (1789-1862)

Referanser

1. ^ Richardson, Benjamin Ward (1886). «Antonio Scarpa, F.R.S., and Surgical Anatomy». The Asclepiad. Longmans, Green and Co. 4 (16): 128–157. Besøkt 10. juni 2008. 
2. ^ Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition article "De Jussieu", en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
3. ^ «Matthias Blytt». Norsk biografisk leksikon.
4. ^ William Cranch Bond hos Encyclopaedia Britannica

Portal: Vitenskap