I denne artikkelen vil vi utforske temaet Vitenskapsåret 1739 i dybden, analysere dets opprinnelse, dets implikasjoner i dagens samfunn og dets relevans i den moderne verden. Gjennom historien har Vitenskapsåret 1739 spilt en grunnleggende rolle i menneskehetens kulturelle, politiske og sosiale utvikling. Fra begynnelsen til i dag har Vitenskapsåret 1739 vært gjenstand for debatt, kontroverser og studier av eksperter innen forskjellige disipliner. Gjennom den detaljerte analysen av Vitenskapsåret 1739 vil vi søke å fordype oss i dens betydning, dens innvirkning og betydning i den nåværende konteksten, og gi en uttømmende og berikende visjon om dette emnet av global relevans.
Antydningen av et sydlig kontinent på et kart fra 1657. Et område omkring sydpolen med omtrentlig kystlinje er merket som «Terra Australis Incognita» (ukjent sydlig land).
Jean le Rond d'Alembert får publisert boka «Mémoire sur le calcul intégral» (Anmerkning om integralregning), 22 år gammel.
Fysikk
Émilie du Châtelet får publisert avhandlingen «Dissertation sur la nature et la propagation du feu» (Avhandling om egenskapene ved og spredningen av ilden).
Institusjoner
2. juni − Det svenske Vetenskapsakademien blir stiftet i Stockholm. Akademiet skal støtte vitenskaper som er praktisk anvendelige og skal spre kunnskap til almenheten. 31. mars 1741 ble statuttene godkjent av kongen, og akademiet ble kongelig.[1]