Vitenskapsåret 1941
I våre dager er Vitenskapsåret 1941 et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Med den konstante utviklingen av teknologi og ubegrenset tilgang til informasjon, har Vitenskapsåret 1941 blitt et samlingspunkt for debatter, diskusjoner og analyser på alle områder. Enten i den politiske, økonomiske, sosiale eller kulturelle sfæren, er Vitenskapsåret 1941 til stede i hverdagen vår på en eller annen måte. Det er et tema som vekker lidenskaper, ulike meninger og beveger folkemengder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Vitenskapsåret 1941, analysere dens innvirkning, dens utvikling og dens relevans i dag.
| Vitenskapsåret 1941 |
| 1939 | 1940 | 1941 | 1942 | 1943 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1941 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1941.
Hendelser
- George Wells Beadle og Edward Lawrie Tatum publiserer "Genetic Control of Biochemical Reactions in Neurospora" som viser hvordan gener kodes for proteiner.
- Plutonium framstilles for første gang av Glenn T. Seaborg, Arthur C. Wahl, Joseph W. Kennedy, Emilio Segrè. Dette blir holdt hemmelig til etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki.
- John Vincent Atanasoff og Clifford E. Berry utvikler en datamaskin.
- Ives-Stilwells eksperiment viser at strålingen fra ioner skjer ved en frekvens som påvirkes av deres bevegelse.
- 28. juni - USAs president Franklin D. Roosevelt skriver under på Executive Order 8807 som skaper Office of Scientific Research and Development med Vannevar Bush som direktør. Fullmakten forbindes med utviklingen av atombomben.[1]
- 12. februar - Albert Alexander, pasient på Radcliffe Infirmary i Oxford, blir den første personen som blir behandlet med penicillin ved infusjon, av Howard Floreys team. Han reagerer positivt, men da det ikke finnes tilstrekklige mengder blir en vellykket behandling først tilgjengelig i mai.[2]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1941
Prisvinnere
- Bigsbymedaljen: Cyril James Stubblefield[3]
- Copleymedaljen: Thomas Lewis
- De Morgan-medaljen: Louis Mordell
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut store gullmedaljen til Hemming Johansson
- Nobelprisen: Ingen priser blir delt ut.[4]
- Penrosemedaljen: Norman Levi Bowen
- Wollastonmedaljen: Arthur Louis Day[5]
Fødsler
- 26. mars – Richard Dawkins, britisk vitenskapsmann
- 9. september - Dennis Ritchie, amerikansk informatiker (død 2011)
- 10. september - Stephen Jay Gould, amerikansk paleontolog og forfatter (død 2002)
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 16. | Otto Pettersson |  svensk |
oseanograf og kjemiker | 92 | 1848 | [6] |
- 26. juli - Henri Lebesgue, fransk matematiker (født 1875)
- 6. september - Walter W. Granger, amerikansk paleontolog (død 1872)
- 9. september - Hans Spemann, tysk embryolog, nobelprisvinner i fysiologi/medisin (født 1869)
Bildegalleri
-
Otto Pettersson
(1848–1941)
Referanser
- ^ Hewlett, Richard G.; Anderson, Oscar E. (1962). The New World, 1939–1946. University Park, Pennsylvania: Pennsylvania State University Press. s. 40–41. ISBN 0-520-07186-7. OCLC 637004643.
- ^ Robertson, Patrick (1974). The Shell Book of Firsts. London: Ebury Press. s. 124–5.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (sv) S Otto Pettersson i Svenskt biografiskt lexikon
Eksterne lenker
- (en) 1941 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
