Vitenskapsåret 1940
I dag fortsetter Vitenskapsåret 1940 å være et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Enten på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det akademiske og vitenskapelige feltet, fortsetter Vitenskapsåret 1940 å være gjenstand for konstant analyse og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Vitenskapsåret 1940, fra dens historie og utvikling til dens nåværende tilstand og mulige fremtidige utviklinger. Gjennom denne analysen håper vi å belyse betydningen og relevansen av Vitenskapsåret 1940 i dag og dens innvirkning på ulike sider av samfunnet.
| Vitenskapsåret 1940 |
| 1938 | 1939 | 1940 | 1941 | 1942 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1940 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1940.
Hendelser
- 5. januar – FM-radio demonstreres for første gang for USAs Federal Communications Commission.
- 2. februar -
- De første transposonene påvisas i mais av Barbara McClintock.
- En relébasert regnemaskin for komplekse tall (Complex Number Calculator) blir ferdigstilt ved Bell Labs i USA under ledelse av George Stibitz.
- 27. februar – Den radioaktive isotopen kol-14 oppdages av Martin Kamen og Sam Ruben.
- November - Tyske forskere samles i München og blir enig om at relativitetsteorien er en nødvendig del av fysikken. Dette innebærer slutten for Philipp Lenards "tyske fysikk" (Deutsche Physik, 1936).
- Grunnstoffet astat blir kunstig fremstilt av Corson, MacKenzie og Segre.
- McMillan og Abelson fremtiller grunnstoffet neptunium kunstig, som den første transuranen.
- John Randall og Harry Boot finner opp magnetronen.
- 24. august - Howard Florey og et forskerlag med Ernst Chain, Arthur Duncan Gardner, Norman Heatley, M. Jennings, J. Orr-Ewing og G. Sanders ved Sir William Dunn School of Pathology, University of Oxford, publiserer sine laboratorieresultater som viser penicillinets in vivo-effekt. De har også renset legemiddelet.[1][2]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1940
Prisvinnere
- Brinellmedaljen: Martin Wiberg
- Copleymedaljen: Paul Langevin
- Darwinmedaljen: James Peter Hill
- Murchisonmedaljen: Arthur Holmes
- Nobelprisen: Ingen priser ble utdelt.[3]
- Penrosemedaljen: Nelson Horatio Darton
- Polhemsprisen: Waloddi Weibull
- Sylvestermedaljen: Godfrey Harold Hardy
- Wollastonmedaljen: Henry Woods[4]
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| November | 13. | Saul Kripke |  USA-amerikansk |
logiker, matematiker og filosof | 81 | 2022 | [5] |
| 27. | Enrico Bombieri |  italiensk |
matematiker | 84 | [6] |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mars | 13. | Gustav Frederik Holm |  dansk |
marineoffiser og grønlandsforsker | 90 | 1849 | [7] |
| April | 20. | Alfred Cort Haddon |  britisk |
antropolog og etnolog | 84 | 1855 | [8] |
| Juni | 17. | Arthur Harden | britisk |
biokjemiker, nobelprisvinner | 74 | 1865 | [9] |
| September | 21. | Jean-Vincent Scheil |  fransk |
assyriolog, arkeolog og romersk-katolsk prest som tilhørte dominikanerordenen |
82 | 1858 | [10] |
| Desember | 21. | August Brinkmann | dansk norsk |
zoolog | 62 | 1878 | [11] |
Bildegalleri
-
Gustav Frederik Holm
(1849–1940) -
Alfred Cort Haddon
(1855–1940) -
Jean-Vincent Scheil
(1858–1940) -
Arthur Harden
(1865–1940) -
August Brinkmann
(1878–1940) -
Saul Kripke
(1940–2022) -
Enrico Bombieri
(1940–)
_-_Alfred_Haddon_-_2_-_Haddon_Library.jpg)
Referanser
- ^ Drews, Jürgen (2000). «Drug Discovery: a Historical Perspective». Science. 287 (5460): 1960–4. PMID 10720314. doi:10.1126/science.287.5460.1960.
- ^ Robertson, Patrick (1974). The Shell Book of Firsts. London: Ebury Press. s. 124.
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (no) «Saul Kripke» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Enrico Bombieri» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Gustav Frederik Holm» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Alfred Cort Haddon» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Arthur Harden» i Store norske leksikon
- ^ Jean-Vincent Scheil, anthropologist archaeologist university professor i Prabook
- ^ (no) «August Brinkmann - dansk-norsk zoolog» i Store norske leksikon
Autoritetsdata