Vitenskapsåret 1848

I dagens verden har Vitenskapsåret 1848 blitt et tema av største betydning og relevans for ulike områder og sektorer. Dens innvirkning har vært merkbar i samfunnet, økonomien, politikken, kulturen og i folks daglige liv. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1848 generert endeløse debatter, diskusjoner og analyser som har gjort det mulig for oss å forstå omfanget og virkningen i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige kantene og aspektene knyttet til Vitenskapsåret 1848, analysere dens utvikling over tid, dens nåværende implikasjoner og utfordringer, samt dens mulige fremtidige utvikling. Den vil undersøke hvordan Vitenskapsåret 1848 har transformert måten vi tenker, handler og forholder oss på, samt mulighetene og utfordringene det representerer for fremtiden.

Vitenskapsåret 1848

1846 | 1847 | 1848 | 1849 | 1850

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport |

Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap

Andre årsmaler

Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA

Ledere Statsledere

Vitenskapsåret 1848 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1848.

Portaler: Vitenskap | Astronomi

Hendelser

• Lord Rosse studerer M1 og gir den navnet Krabbetåken.
• William Cranch Bond og William Lassell oppdagere Hyperion, Saturns måne.
• Charles Darwin og Alfred Russel Wallace antyder evolusjon ved naturlig seleksjon i en artikkel til Linnean Society of London.
• William Thomson Kelvin oppdager det absolutte nullpunkt.
• Mary Somerville utgir boken Physical Geography

Prisvinnere

• Copleymedaljen: John Couch Adams, britisk astronom.
• Rumfordmedaljen: Henri Victor Regnault, fransk kjemiker og fysiker.
• Wollastonmedaljen: William Buckland, britisk geolog, paleontolog og prest.

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Februar	12.	Otto Pettersson	svensk	oseanograf og kjemiker	92	1941	[1]
Mai	23.	Otto Lilienthal	tysk	flypioner	48	1896
Juni	12.	Albertina Carlsson	svensk	zoolog	82	1930
September	8.	Victor Meyer	tysk	kjemiker	48	1897
November	8.	Gottlob Frege	tysk	matematiker, logiker og filosof, som anses som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi	76	1925	[2]
Desember	6.	Johann Palisa	østerriksk	astronom	76	1925	[3]

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	9.	Caroline Herschel	tysk  britisk	astronom	97	1750
Mars	27.	Gabriel Bibron	fransk	zoolog	42	1805
	28.	Carl Johan Schönherr	svensk	entomolog	75	1772	[4]
Mai	21.	Pierre Wantzel	fransk	matematiker	33	1814
August	7.	Jöns Jakob Berzelius	svensk	kjemiker	68	1779
	12.	George Stephenson	britisk	ingeniør, lokomotivkonstruktør	67	1781
Desember	18.	Bernhard Bolzano	tsjekkisk	matematiker og filosof	67	1781

Bildegalleri

• 
  Caroline Herschel
  (1750–1848)
• 
  Carl Johan Schönherr
  (1772–1848)
• 
  Jöns Jakob Berzelius
  (1779–1848)
• 
  George Stephenson
  (1781–1848)
• 
  Bernhard Bolzano
  (1781–1848)
• 
  Gabriel Bibron
  (1805–1848)
• 
  Otto Lilienthal
  (1848–1896)
• 
  Victor Meyer
  (1848–1897)
• 
  Johann Palisa
  (1848–1925)
• 
  Gottlob Frege
  (1848–1925)
• 
  Albertina Carlsson
  (1848–1930)
• 
  Otto Pettersson
  (1848–1941)

Referanser

1. ^ (sv) S Otto Pettersson i Svenskt biografiskt lexikon
2. ^ (no) «Gottlob Frege» i Store norske leksikon
3. ^ (en) Johann Palisa, Silesian astronomer i Encyclopædia Britannica Online
4. ^ Carl Johan Schönherr i Svenskt biografiskt lexikon

Eksterne lenker

• (en) 1848 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata