I dagens verden er Edward Lawrie Tatum et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer. Dens relevans har gitt seg utslag i den omfattende mediedekningen den har fått, samt i den økende interessen den har vakt i ulike samfunnssektorer. Både eksperter og hobbyfolk har funnet grunner til å dedikere tid og ressurser til å utforske dette emnet og dets implikasjoner. I denne artikkelen vil vi undersøke Edward Lawrie Tatum fra forskjellige vinkler, analysere dens innvirkning på ulike områder og tilby perspektiver for bedre å forstå viktigheten i den nåværende konteksten.
Edward Lawrie Tatum | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. des. 1909[1][2][3][4]![]() Boulder, Colorado, USA | ||
Død | 5. nov. 1975[1][2][3][4]![]() New York, USA | ||
Beskjeftigelse | Biokjemiker, genetiker ![]() | ||
Utdannet ved | University of Wisconsin University of Chicago | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[5] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1958) | ||
Arbeidssted | Stanford University Yale University Rockefeller Institute | ||
Fagfelt | Genetikk | ||
Doktorgrads- studenter | Aaron Shatkin Edwin Battley (–1955)[6] | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1958 |
Edward Lawrie Tatum (født 14. desember 1909 i Boulder, Boulder County, Colorado, død 5. november 1975 i New York City, New York) var en amerikansk genetiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1958[7] sammen med landsmannen George Wells Beadle for oppdagelsen av at gener kontrollere reguleringen av biokjemiske reaksjoner i cellen. Den andre halvdelen av prispengene ble tildelt landsmannen Joshua Lederberg.[7]