NSB type 45

NSB type 45s navn går igjen i hodet til mange, enten det er på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i dagens verden eller rett og slett på grunn av dets historiske arv. NSB type 45 har vært gjenstand for debatt, studier og beundring gjennom årene, og dens innflytelse har gått over grenser og generasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av NSB type 45, fra opprinnelsen til dens innvirkning i dag, inkludert prestasjoner, kontroverser og arven den har etterlatt seg i samfunnet. Gjennom en detaljert analyse vil vi oppdage viktigheten av NSB type 45 og dens rolle i feltet den opererer i, og tilbyr et omfattende perspektiv som lar oss bedre forstå dens relevans i dagens verden.

NHJ litra A
NSB type 45a
NHJ litra A NSB type 45a
NHJ litra A nr. 3, fabrikkfoto fra 1911.
Informasjon
Type45a
LitraA
Akselrekkefølge2'C-3
Sporvidde1435 mm
FabrikantThune, Hamar
Byggeår1911–1919
Antall5 stk
BaneselskapNHJ, NSB
Tjenesteår1911–1958
Nummerserie1–5
Tekniske spesifikasjoner
Lengde over bufferne17 185 mm
Fast hjulstand3800 mm
Drivhjuldiameter1580 mm
Sylinderdiameter520 mm
Sylinderslag620 mm
Sylinderantall2
Kjelovertrykk12,0 kg/cm²
Ristflate2,1
Heteflate108,2 m²
Overheteflate36,8 m²
Tillatt hastighet forover80 km/t
Tillatt hastighet bakover35 (40 før ca. 1935) km/t
Adhesjonsvekt40,2 tonn
Tjenestevekt91,6 tonn
Materialvekt lok53,3 tonn
Materialvekt tender15,9 tonn
Kullbeholdning3,5 tonn
Vannforråd13,0 tonn

NHJ litra A var en serie på fem damplokomotiver, nummer 1–5, med akselrekkefølge 2'C-3 bygget av Thunes mekaniske verksted i 1911 og Hamar Jernstøberi i 1914 og 1919 for Norsk Hoved-Jernbane (NHJ). De ble benevnt NSB type 45a fra 1926 etter at de ble overtatt av NSB sammen med resten av materiellet på Hovedbanen.

Typen hadde store likheter med litra H (senere type 47), men var bygget for persontog og fikk en hastighet på 80 km/t. Før 2. verdenskrig gikk maskinene i hurtigtog på Hovedbanen, Kongsvingerbanen og Østfoldbanen. I oktober 1949 ble nr. 3 og 4 overført til Vestfoldbanen ved omleggingen til bredspor, mens nr. 1, 2 og 5 gikk samme vei i 1951 som følge av elektrifiseringen av Kongsvingerbanen. De gikk også i persontog på Randsfjordbanen fra 1956 til 1958. Nr. 3 ble utrangert i desember 1954. Etter elektrifiseringen av Vestfoldbanen i 1957 ble de siste fire maskinene utrangert 28. desember året etter.

Se også

Litteratur

Eksterne lenker