Akkadisk språk

Akkadisk †
akkadû
Snakket innMesopotamia
PeriodeIII årtusen f.Kr.-100 e.Kr
Høyttalere
Klassifiseringutryddet
Annen informasjon
Skrivingkileskrift
Taksonomi
FylogeniAfro-asiatiske
 språk semittiske
  språk østlige semittiske språk
Klassifikasjonskoder
ISO 639-2akk
ISO 639-3akk( NO )
Glottologakka1240( NO )

Det akkadiske språket ( akkadû , i kileskrift 𒅎𒀝𒂵𒌈 ) [1] var et østsemittisk språk som ble snakket i det gamle Mesopotamia , spesielt av assyrerne og babylonerne . Akkadisk er det eldste semittiske språket som noen gang er attestert [2] , som bruker kileskrifttegn som et skriftsystem (opprinnelig brukt av sumererne ). Språket ble kalt "akkadisk" av byen Akkad , kanskje et grunnlag for Sargon , det største bebodde sentrum av det akkadiske imperiet , fortsatt ikke sporet med sikkerhet.

Den gjensidige påvirkningen mellom akkadisk og sumerisk har gjort de to språkene til en språklig liga [3] . De første funnene av akkadiske tekster er faktisk i de sumeriske tekstene og dateres tilbake til det XXIX århundre f.Kr. [4] . Fra midten av det tredje årtusen f.Kr. begynner opptredenen av tekster helt på akkadisk ( paleo-akkadisk ). Fra denne perioden og utover er det funnet tallrike tekster og fragmenter på akkadisk av vitenskapelig, militær, politisk og mytologisk art. Fra det andre årtusen f.Kr. er det to varianter av den akkadiske: den assyriske og den babylonske (som er en av versjonene som finnes i Bisotun-inskripsjonene ). Takket være utvidelsen av de paleo-babylonske , paleo-assyriske og deretter mellom-assyriske kongedømmene , spredte akkadisk seg over hele det gamle nære østen . De siste akkadiske tekstene som ble funnet, dateres tilbake til omkring 100 e.Kr. [5] .

Historie

Det akkadiske tredje årtusen f.Kr.), mens tekster skrevet fullstendig på dette språket bare er kjent fra midten av det2800 f.Kr.språket attesteres for første gang i noen egennavn i sumeriske tekster fra Fara-tiden (ca. de østsemittiske språkene .

Levetiden til dette språket er derfor inkludert mellom det tredje årtusen f.Kr. og omtrent det første århundre av vår tidsregning, inntil det overlever som et skolastisk og tradisjonelt språk. Den eldste formen for dette språket er paleo-akkadisk eller eldgammel akkadisk, datert mellom 2500 og 1950 f.Kr. Senere er språket delt inn i de to innflytelsesområdene i Mesopotamia , nemlig Babylon i sør og Assyria i nord. , med relaterte forskjellige utviklingen. I Babylon er gammelbabylonsk, brukt mellom 1950 og 1530 f.Kr. , og mellombabylonsk, en annen dialekt brukt i perioden ( 1530-1000 f.Kr. ) , kjent. For den siste perioden ble nybabylonsk identifisert for perioden mellom 1000 og 625 f.Kr. , og senbabylonsk for hele perioden frem til år null . Går vi videre til den nordlige delen, har hoveddialektene blitt kategorisert i gammelt assyrisk som går fra 1950 til 1750 f.Kr. , den midterste fra 1500 til 1000 f.Kr. og til slutt ny-assyrisk, inkludert de nyeste formene. En separat diskusjon bør foretas for "standard babylonsk", det "klassiske" språket som vanligvis brukes i ordbøker og hvis bruk har vært bevist siden 1500 f.Kr.

I det akkadiske riket Sargon var det akkadiske språket faktisk språket til byråkratiet og hæren, mens sumerisk forble i bruk som et liturgisk språk . Navnet på språket stammer fra byen Akkad , et flott sentrum for den mesopotamiske sivilisasjonen. Tabellen nedenfor viser spredningen av akkadisk og dens dialekter:

Kjente akkadiske dialekter
Dialekt plassering
assyrisk Nord-Mesopotamia
babylonsk Sentral- og sørlige Mesopotamia
Mariotisk Sentrale Eufrat (nær byen Mari )
Fortell Beydar Nord-Syria (nær byen Tell Beydar )

Skrivesystem

Paleo-akkadisk er bevart på leirtavler fra rundt 2600 f.Kr. De ble skrevet i kileskrift , et skriftsystem adoptert av sumererne basert på inntrykket av kileformede merker på overflaten av fersk leire. Sumerisk og akkadisk, mens de deler skriftsystemet, er strukturelt forskjellige språk: det første er faktisk desidert agglutinativt , det andre er stavelse . Symboler i kileskrift kan ha forskjellige betydninger. De kan være:

Akkadisken blir imidlertid analysert under sin stavelse, og får dermed den logografiske til å miste betydning, uten å forvrenge den totalt. For eksempel kan logogrammet AN bety "gud" ( ilum ), men også " An / Anu" gud fra sumerisk mytologi.

Eksempel 4 på bildet til høyre viser hvordan kileskrifttegn ikke har en presis fonetisk verdi, i dette tilfellet en vokalverdi. Det er også andre mer tydelige særegenheter: stavelsen - ša - kan gjengis både med tegnet ŠA og med tegnet NĪĜ ; begge brukes likegyldig i tekstene. Selv om akkadisk er et semittisk språk, er strukturen rent stavelse, dvs. formen CV eller VC eller CVC (der V = vokal og C = konsonant) uttrykkes med et enkelt tegn. [6]

Fonetikk og fonologi

Siden akkadisk har blitt utdødd og det ikke finnes noen uttalebeskrivelser, kan svært lite sies om fonetikk og fonologi . På likhetene med andre semittiske språk kan det imidlertid gjøres noen observasjoner og konklusjoner.

Konsonanter

Det akkadiske språket har på visse punkter en utvikling sammenlignet med det protosemittiske , hvorav noen fonemer har gått tapt . Den glottale lyden * ʾ , så vel som frikativene * ʿ, * h , * ḥ er alle tapte konsonanter. De døve interdentale og laterale alveolære frikativene (* ś, * ṣṣ ) smelter sammen med sibilantene som i kananaisk , og mister dermed 19 konsonantfonem. Tabellen nedenfor viser alle konsonantlydene på akkadisk, med den antatte i transkripsjonen IPA i henhold til Streck [7] .

Konsonantfonem på akkadisk
  Labials Dental / Alveolar Palatals Slør Glottal
Nasal m n      
Okklusive Døv s t   k ʔ (ʾ)
Sonora b d   ɡ  
Empatisk tʼ (ṭ) [t1 1] kʼ (q) [t1 1]
Frikativ Døv   s ʃ (š) x (ḫ)  
Sonora   z      
Empatisk sʼ (ṣ) [t1 1]
Levende   r      
Tilnærmet   L j (y) w  
  1. ^ a b c Akkadiske ettertrykkelige konsonanter har blitt rekonstruert som utkastingsord ( Hetzron , Robert, "The Semitic languages", Taylor & Francis, 1997, s. 8).

* š som postalveolar og konsonantene * z * s * ṣ som frikativ er ikke akseptert av alle, som av Kogan og Dolgopolsky, [8] som støtter sin tese med assimileringen av de affrikative koronale stemmeløse konsonantene a * s . For eksempel, den possessive endelsen -šu lagt til stammen til ordet awat ("ord"), skrives awassu ("ordet hans"), selv om et skrift med šš eller tš forventes ; det spesielle tilfellet forblir imidlertid av uklar og ikke klart forklarlig karakter. I følge Patrick R. Bennett [9] har fonemet * š i stedet en døv alveo-palatal natur.

En alternativ tilnærming til det fonologiske spørsmålet kan oppnås ved å anta fonemene * s * ṣ som affrikative koronale stemmeløse konsonanter [t͡s t͡sʼ], * š som en koronal stemmeløs frikativ [s] og * z som en koronal stemmeløs frikativ (eller affrikativ) [d͡z ~ z]. På dette grunnlaget kan fonemet * š skrives som * s̠, for å fremheve en svak artikulasjon av lyden. Eksemplet ovenfor på awat-su blir [awat͡su], for å standardisere det til andre semittiske språk. Tabellen nedenfor viser de fonologiske samsvarene mellom protosemittisk , akkadisk, arabisk og tibetansk hebraisk .

Proto-semittisk akkadisk arabisk jødisk
*b b ب b ב b
*d d د d d d
* g g ج ǧ g g
* s s ف f p s
*t t ت t ת t
* k k ك k k k
*ʾ [ʔ] (ELLER ء ʾ א ʾ
*ṭ ṭ ط ṭ ט ṭ
*ḳ q ق q ק q
*ḏ z ذ ḏ ז z
* z ز z
* ṯ š ث ṯ שׁ š
* š [ʃ] س s
* ś ش š שׂ ś
*s s س s s s
*ṱ ṣ ظ ẓ צ ṣ
*ṣ ص ṣ
*ṣṣ ض ḍ
* ġ ḫ غ ġ ע ʿ [ʕ]
*ʿ [ʕ] (e) [t2 1] ع ʿ [ʕ]
*ḫ ḫ خ ḫ [x] ח ḥ
*ḥ (e) [t2 1] ح ḥ [ħ]
*h (ELLER) ه h h h
* m m م m m m
*n n ن n נ n
*r r ر r r r
*L L ل L ל L
* w w و w ו
י		 w
y
*y y ي y [j] י y
Proto-semittisk akkadisk arabisk jødisk
  1. ^ a b Disse kjennetegnes bare av Ø (null) som reflekteres i / h / og i / ʾ / ved hjelp av / e / - som påvirker den tilstøtende vokalen * a, f.eks. PS * ˈbaʿ (a) l-um ( 'eier') → Akk. bēlu (m) (Dolgopolsky, 1999, s. 35).

Vokaler

akkadiske vokaler
  Front Sentral Bak
Lukket de   u
Gjennomsnitt Og    
Åpen   til  

Blant vokalene har det også vært antatt at det eksisterer en bakre midtvokal / o / , som imidlertid ikke kan bekreftes av kileskriften. [10]

Alle vokaler og konsonanter kan være lange eller korte. Lange vokaler identifiseres av en makron (for eksempel ā, ē, ī, ū), lange konsonanter skrives i stedet to ganger. Denne fonemiske distinksjonen har også implikasjoner i grammatikk: for eksempel har iprusu ("han som bestemmer") en annen betydning enn iprusū ("de bestemmer").

Aksent

Ingenting er kjent om den akkadiske aksenten. Imidlertid er det noen regler, som i tilfellet med den synkoperte vokalen, og visse kileskriftformer virker på aksenten til vokaler (selv om forsøk på å oppdage mekanismen har gitt lite resultater).

En av hovedreglene for aksenter er at på akkadisk faller enhver kort (og sannsynligvis ubetonet) vokal som er plassert på slutten av en stavelse. For eksempel er roten til deklinasjonen til det verbale adjektivet PRS PaRiS - (hvor vokalene markert med små bokstaver faller). Det samme gjør entall hankjønn nominativ, som er PaRS-um (<* PaRiS-um ), selv om det i femininum er PaRiStum (<* PaRiS-at-um ) hvor vi er vitne til fallet til den synkoperte vokalen, en ganske vanlig karakteristisk på akkadisk.

Grammatikk

Morfologi

Introduksjon

Akkadisk er et fusivt språk , og i likhet med de semittiske språkene ligner dets grammatiske egenskaper på arabisk , og presenterer den semittiske roten . Denne siste egenskapen gir det akkadiske leksikonet røtter dannet av tre konsonanter (de såkalte "radikaler") og også noen av fire konsonanter ("kvadiradikale"). Radikaler er representert med store bokstaver, for eksempel PRS ("bestemme"). Blant radikalene kan det være suffikser , infikser og prefikser , som lar deg generere ord med forskjellig betydning fra roten. Konsonantene ʔ , w , j og n kalles "svake radikaler", siden røttene som inneholder dem gir opphav til uregelmessige former.

Sak, antall og kjønn

Akkadisk har to grammatiske kjønn , maskulin og feminin, gjensidig knyttet sammen siden feminin er tilgjengelig fra maskulin ved å legge til suffikset - at .

På akkadisk er det tre tall (entall, dobbelt og flertall) og tre kasus ( nominativ , genitiv og akkusativ ). Selv i de første stadiene av språket ble imidlertid dualen lite brukt og begrenset til tilfellene av "naturlige par" (for eksempel øyne og ører); adjektiver brukes ikke i dual. I dual og flertall er genitiv og akkusativ slått sammen i skråstilfellene .

Akkadisk har, i motsetning til arabisk, mange vanlige flertallsformer (og noen få brøkflertall ), selv om noen maskuline ord har feminine flertall, som ligner på hebraisk . Følgende tabell rapporterer deklinasjonen av substantivet šarr-um ("konge") og dets feminine šarr-at-um ("dronning"), og av adjektivet dannum ("sterk").

Bøyning av substantiv og adjektiver
Navn (masc.) Navn (kvinne) Adjektiv (masc.) Adjektiv (fem.)
Enkeltnavn šarr-um šarr-at-um dann-um dann-at-um
Genitiv synge. šarr-im šarr-at-im dann-im dann-at-im
Akkusativ synge. šarr-am šarr-at-am dann-am dann-at-am
Dobbelt navn šarr-ān šarr-at-ān
Dobbel skrå [t3 1] šarr-īn šarr-at-īn
Plurnavn šarr-ū šarr-āt-um dann-ūt-um dann-āt-um
Skrå plur. šarr-ī šarr-āt-im dann-ūt-im dann-at-im
  1. ^ Den skrå kasus inkluderer akkusativ og genitiv.

Som det fremgår av tabellen, har adjektiver og substantiver samme endelse, bortsett fra hankjønn flertall. Noen substantiv, ofte iboende for geografi, danner et lokativ med endelsen -um , ofte med en adverbial funksjon (spesielt på den babylonske dialekten med preposisjonen ina ).

I sen-akkadisk (oftere i nybabylonsk) forsvinner spesielt den endelige -m , sammen med den endelige -n , i alle tilfeller bortsett fra i lokativ. I samme periode blir endelsene av nominativ og hankjønn entall akkusativ -u , og spesielt på den babylonske dialekten faller vokalen på slutten av et ord. I senere akkadiske tekster brukes noen ganger tilfellene med klassisk akkadisk (selv om det ofte er feil). Det er mulig at disse tapene ble forårsaket av påvirkning fra arameisk på akkadisk.

Ordforråd

Sumerisk , et isolert ikke-semittisk språk, påvirket akkadisk når det gjelder leksikon og markerte det med sitt kulturelle preg.

Litteratur

Merknader

  1. ^ John Huehnergard og Christopher Woods, Akkadian and Eblaite , i The Cambridge Encyclopedia of the World's Ancient Languages , Cambridge, Roger D. Woodard, 2004, s. 218-280.
  2. ^ John Huehnergard og Christopher Woods, Akkadian og Eblaite , i The Cambridge Encyclopedia of the World's Ancient Languages , Cambridge, Roger D. Woodard, 2004, s. 83.
  3. ^ Guy Deutscher , Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation , Oxford University Press US , 2007, s. 20–21, ISBN 978-0-19-953222-3 . 
  4. ^ [1] Andrew George, "Babylonian and Assyrian: A History of Akkadian", I: Postgate, JN, ( red . ) , Languages ​​of Iraq, Ancient and Modern. London: British School of Archaeology in Iraq, s. 31-71.
  5. ^ ( EN ,  DE ,  FR ) Markham J. Geller, The Last Wedge ( XML ), i Zeitschrift für Assyriologie und Vorderasiatische Archäologie , vol. 86, 1. utg., Berlin , Walter de Gruyter , 1997 [1886] , s. 43–95, DOI : 10.1515 / , ISSN  1613-1150 .
  6. ^ The Open Richly Annotated Cuneiform Corpus (Oracc) . Hentet 26. oktober 2015 .
  7. ^ Sprachen des Alten Orients , 2005
  8. ^ Kogan, Leonid (2011). "Proto-semittisk fonetikk og fonologi". I semittiske språk: en internasjonal håndbok, Stefan Weninger, red. Berlin: Walter de Gruyter. s. 68.
  9. ^ Komparativ semittisk lingvistikk: en manual
  10. ^ Sabatino Moscati et al., An Introduction to Comparative Grammar of Semitic Languages ​​Phonology and Morphology , s. Avsnitt om vokaler og halvvokaler.

Bibliografi

Grammatikk og generelle beskrivelser

  • Gelb, IJ (1961). Gammel akkadisk skrift og grammatikk . Materialer til den assyriske ordboken, nr. 2. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-62304-1
  • Hasselbach, Rebecca. Sargonic Akkadian: A Historical and Comparative Study of the Syllabic Texts . Wiesbaden: Harrassowitz Verlag 2005. ISBN 978-3-447-05172-9
  • Huehnergard, J. A Grammar of Akkadian (3. utgave 2011). Harvard Semitic Museum Studies 45. ISBN 978-1-57506-922-7
  • Huehnergard, J. (2005). En nøkkel til en grammatikk av akkadisk . Harvard semittiske studier. Eisenbrauns.
  • Soden, Wolfram von : Grundriß der Akkadischen Grammatik . Analecta Orientalia. Bd 33. Rom 1995. ISBN 88-7653-258-7
  • Streck, Michael P. Sprachen des Alten Orients . Wiss. Buchges., Darmstadt 2005. ISBN 3-534-17996-X
  • Ungnad, Arthur: Grammatik des Akkadischen. Neubearbeitung durch L. Matouš, München 1969, 1979 (5. Aufl.). ISBN 3-406-02890-X
  • Woodard, Roger D. De eldgamle språkene i Mesopotamia, Egypt og Aksum . Cambridge University Press 2008. ISBN 978-0-521-68497-2

Lærebøker

  • Rykle Borger: Babylonisch-assyrische Lesestücke. Rom 1963. (3., Revidierte Auflage, 2006 Teil. I-II)
    • Del I: Elemente der Grammatik und der Schrift. Übungsbeispiele. Ordliste.
    • Del II: Die Texte i Umschrift.
    • Del III: Kommentar. Die Texte i Keilschrift.
  • Richard Caplice: Introduksjon til akkadisk. Biblical Institute Press, Roma 1988, 2002 (4.Aufl.). ISBN 88-7653-566-7
  • Kaspar K. Riemschneider: Lehrbuch des Akkadischen. Enzyklopädie, Leipzig 1969, Langenscheidt Verl. Enzyklopädie, Leipzig 1992 (6. Aufl.). ISBN 3-324-00364-4
  • Martin Worthington: "Complete Babylonian: Teach Yourself" London 2010 ISBN 0-340-98388-4

Ordbøker

  • Jeremy G. Black, Andrew George, Nicholas Postgate: A Concise Dictionary of Akkadian. Harrassowitz-Verlag, Wiesbaden 2000. ISBN 3-447-04264-8
  • Wolfram von Soden: Akkadisches Handwörterbuch. 3 Bde. Wiesbaden 1958-1981. ISBN 3-447-02187-X
  • Martha T. Roth, red.: The Assyrian Dictionary of the Oriental Institute of the University of Chicago. 21 bind. i 26. Oriental Institute ved University of Chicago, Chicago 1956-2010. ( på nett )

Akkadisk kileskrift

  • Cherry, A. (2003). En grunnleggende ny-assyrisk kileskrift pensum . Toronto, Ont: Ashur Cherry, York University.
  • Cherry, A. (2003). Grunnleggende individuelle logogrammer (akkadisk) . Toronto, Ont: Ashur Cherry, York University.
  • Rykle Borger: Mesopotamisches Zeichenlexikon. Alter Orient og Altes Testament (AOAT). Bd 305. Ugarit-Verlag, Münster 2004. ISBN 3-927120-82-0
  • René Labat: Manuel d'Épigraphie Akkadienne. Paul Geuthner, Paris 1976, 1995 (6.Aufl.). ISBN 2-7053-3583-8

Akademiske tidsskrifter

  • Ignace J. Gelb: Gammel akkadisk skrift og grammatikk. Materialer til den assyriske ordboken. Bd 2. University of Chicago Press, Chicago 1952, 1961, 1973. ISBN ISSN 0076-518X
  • Markus Hilgert: Akkadisch in der Ur III-Zeit. Rhema-Verlag, Münster 2002. ISBN 3-930454-32-7
  • Walter Sommerfeld: Bemerkungen zur Dialektgliederung Altakkadisch, Assyrisch og Babylonisch. I: Alter Orient und Altes Testament (AOAT). Ugarit-Verlag, Münster 274.2003. ISSN 0931-4296

Relaterte elementer

Andre prosjekter

Eksterne lenker