Arktis
I denne artikkelen skal vi utforske i detalj Arktis, et tema som har hatt en betydelig innvirkning på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Arktis fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter på feltet og allmennheten, og skapt debatt og interesse rundt implikasjonene. Gjennom årene har Arktis utviklet seg og fått nye nyanser, og blitt et referansepunkt som har markert et før og etter på ulike områder. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike dimensjonene til Arktis, fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, samt dens mulige fremtidige fokus. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene som har dukket opp rundt dette fenomenet, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om Arktis.
Arktis er en betegnelse på det sirkumpolare området som omgir Nordpolen, men det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter. Seniorrådgiver ved Norsk Polarinstitutt Ellen Øseth sier at, definisjonen av hva Arktis er, avhenger av hva definisjonen skal brukes til. Nils Arne Johnsen hevdet i 2013 at det i hovedsak var tre tilnærminger til å definere Arktis; ut fra breddegrad, klimaforhold, og som politisk geografi.[1]
Arktis etter klima- og vekstforhold
Arktis kan deles inn i tre soner, etter klima- og vekstforholdene.[2]
Høyarktis er synonymt med det området som har det kaldeste klimaet. I dette området vokser det kun urter, gress, halvgress (starr), mose og lav, og vegetasjonsdekket er ofte usammenhengende.
Lavarktis har noe mildere klima enn Høyarktis, men det eksisterer ingen temperaturgrense mellom dem. I dette området kan det imidlertid også vokse vedaktig vegetasjon, som busker, vier og lyng.
Subarktis er sonen direkte sør for det egentlige Arktis (altså sør for Lavarktis). Dette er et område som ligger i overgangssonen mellom tregrensen og sonen med sammenhengende nordlig boreal barskog. Tregrensen defineres gjerne som det området der trær opp til 2–3 meters høyde kan vokse.
Arktisk fauna
Arktis har relativt få arter, om man ikke regner med de som lever i sjøen. Faunaen kan grovt sett deles inn i fem grupper; insekter, fugler, landpattedyr, sjøpattedyr og andre sjødyr (som fisk og andre levende organismer som lever i og av de arktiske havene). Den arktiske tundraen er en meget viktig hekkeplass for noen fuglearter, som årlig trekker opp dit på vårparten for å hekke. De aller fleste returnerer imidlertid til varmere strøk når hekketiden er over. Av vanlige fugler finnes fjellrype, ravn, snøspurv og snøugle der. Enkelte plasser også jaktfalk. Dessuten hekker rødnebbterne, polarmåke, teist, havelle, ærfugl, smålom, fjæreplytt, hvitkinngås og kortnebbgås i Arktis, samt at blant annet krykkje, polarlomvi, havhest og alkekonge hekker der blant sjøfuglene.
De viktigste sjøpattedyrene:
De viktigste landpattedyrene:
- Rein (Rangifer tarandus)
- Moskusfe (Ovibos moschatus)
- Hare (Lepus timidus)
- Polarhare (Lepus arcticus)
- Isbjørn (Ursus maritimus)
- Ulv (Canis lupus)
- Jerv (Gulo gulo)
- Fjellrev (Vulpes lagopus)
- Røyskatt (Mustela erminea)
- Arktisk jordekorn (Urocitellus parryii)
- Lemen (Lemmus spp.)
- Halsbåndlemen (Dicrostonyx spp.)
Knapt 150 av verdens 10 500 fuglearter yngler i Arktis og bare vel halvparten har sin største utbredelse her. Den begrensende faktoren er ikke så mye kulden i seg selv, men i tilgjengelig næring.
I havene og under isen er det et rikt dyreliv. I tillegg til fisk og havpattedyr finnes det for eksempel mosdyr, sekkdyr, krepsdyr og muslinger. Symbolet på Arktis er likevel isbjørnen.
Klima
Minimum isutbredelse i Arktis har minsket med 7,4 % per tiår fra 1979 til 2005. I alt tilsvarer det et område på størrelse med Iran.
Navnets opprinnelse
Navnet Arktis kommer fra det greske ordet Arktos, som betyr bjørn. Stjernebildene som grekerne gav navn Store bjørn og Lille bjørn, ligger nær himmelens nordpol, og dermed ble dette dyret tilknyttet nordlige trakter. At isbjørnen er det dyret de fleste assosierer med Arktis, gjør navnet enda mer passende. Antarktikos, eller Antarktis er dermed motstykket til bjørnelandet, og ligger på den andre siden av jordkloden.
Se også
Referanser
- ^ Nils Arne Johnsen (2013) Det arktiske begrep – hva er Arktis? Blogg på WordPress.com. Hentet 2020-11-01 fra https://nilsajohnsen.com/2013/03/03/det-arktiske-begrep-hva-er-arktis/
- ^ Kjetil S. Grønnestad (udatert) Hva er Arktis? Framsenteret. Hentet 2020-11-01 fra https://framsenteret.no/arkiv/hva-er-arktis-5809086-146437/