I dag går vi inn i den fascinerende verdenen til Tadeus Reichstein, et tema som har vekket interesse hos mange opp gjennom årene. Siden fremveksten har Tadeus Reichstein vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som gjør det til et ekstremt relevant tema i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Tadeus Reichstein, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Uten tvil er dette et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og vi er sikre på at du vil finne fascinerende og interessant informasjon om Tadeus Reichstein i de følgende linjene. Bli med oss på denne oppdagelses- og læringsreisen!
Tadeus Reichstein | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 20. juli 1897[1][2][3][4]![]() Włocławek, Kongress-Polen | ||
Død | 1. aug. 1996[5][3][6][7]![]() Basel, Sveits | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, lege, botaniker, universitetslærer, naturviter ![]() | ||
Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
Ektefelle | Henriette Louise Quarles van Ufford[8] | ||
Far | Isidor Reichstein[9] | ||
Mor | Gustawa Brockmann[9] | ||
Nasjonalitet | Polsk | ||
Gravlagt | Jewish Cemetery of Basel[3] | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society
American Academy of Arts and Sciences Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det polske vitenskapsakademi[10] National Academy of Sciences (1952–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Royal Academy of Medicine of Belgium Polish Biochemical Society (æresmedlem)[11] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1950) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Basel | ||
Kjent for | Kortison | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1950 |
Tadeus Reichstein (født 20. juli 1897 i Włocławek i Kongress-Polen, død 1. august 1996 i Basel i Sveits) var en polsk-født sveitsisk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950 sammen med Edward Calvin Kendall og Philip Showalter Hench, for oppdagelsen av binyrebarkens hormoner, deres struktur og biologiske virkninger.[12]
Under sitt arbeid i Zürich lykkes Reichstein i 1933, uavhengig av Norman Haworth og hans samarbeidspartnere i Storbritannia, med å syntetisere vitamin C (askorbinsyre) i det som nå kalles reichsteinprosessen.
De viktigste industrielle prosessene for kunstig syntese av vitamin C bærer fremdeles hans navn. På tidspunktet for sin død var Reichstein den lengstlevende nobelprisvinneren, men denne rekorden ble passert av Rita Levi-Montalcini i 2008.[trenger referanse]