Tadeus Reichstein

I dag går vi inn i den fascinerende verdenen til Tadeus Reichstein, et tema som har vekket interesse hos mange opp gjennom årene. Siden fremveksten har Tadeus Reichstein vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som gjør det til et ekstremt relevant tema i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Tadeus Reichstein, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Uten tvil er dette et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og vi er sikre på at du vil finne fascinerende og interessant informasjon om Tadeus Reichstein i de følgende linjene. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og læringsreisen!

Tadeus Reichstein
Født20. juli 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Włocławek, Kongress-Polen
Død1. aug. 1996[5][3][6][7]Rediger på Wikidata (99 år)
Basel, Sveits
BeskjeftigelseKjemiker, lege, botaniker, universitetslærer, naturviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedEidgenössische Technische Hochschule Zürich
EktefelleHenriette Louise Quarles van Ufford[8]
FarIsidor Reichstein[9]
MorGustawa Brockmann[9]
NasjonalitetPolsk
GravlagtJewish Cemetery of Basel[3]
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society
American Academy of Arts and Sciences
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det polske vitenskapsakademi[10]
National Academy of Sciences (1952–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Royal Academy of Medicine of Belgium
Polish Biochemical Society (æresmedlem)[11]
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1950)
ArbeidsstedUniversitetet i Basel
Kjent forKortison

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1950

Tadeus Reichstein (født 20. juli 1897 i Włocławek i Kongress-Polen, død 1. august 1996 i Basel i Sveits) var en polsk-født sveitsisk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950 sammen med Edward Calvin Kendall og Philip Showalter Hench, for oppdagelsen av binyrebarkens hormoner, deres struktur og biologiske virkninger.[12]

Under sitt arbeid i Zürich lykkes Reichstein i 1933, uavhengig av Norman Haworth og hans samarbeidspartnere i Storbritannia, med å syntetisere vitamin C (askorbinsyre) i det som nå kalles reichsteinprosessen.

De viktigste industrielle prosessene for kunstig syntese av vitamin C bærer fremdeles hans navn. På tidspunktet for sin død var Reichstein den lengstlevende nobelprisvinneren, men denne rekorden ble passert av Rita Levi-Montalcini i 2008.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tadeus-Reichstein, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  3. ^ a b c Find a Grave, besøkt 28. juni 2024
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 52290, oppført som Tadeusz Reichstein
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tadeus-Reichstein, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Tadeusz Reichstein, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0054750
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Tadeusz Reichstein, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id reichstein-tadeusz, besøkt 9. oktober 2017
  8. ^ Geni.com, Geni.com-ID 6000000024613007505, besøkt 4. januar 2022
  9. ^ a b Genealogics
  10. ^ czlonkowie.pan.pl, besøkt 26. mars 2019
  11. ^ verkets språk polsk, ptbioch.edu.pl, besøkt 29. februar 2024
  12. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1950». www.nobelprize.org. Besøkt 6. mai 2018. 

Eksterne lenker