I denne artikkelen vil vi utforske den betydelige innvirkningen George de Hevesy har hatt på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra sin innflytelse på det kulturelle feltet til sin relevans på det vitenskapelige feltet, har George de Hevesy satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie. Gjennom tiårene har George de Hevesy vært gjenstand for studier og debatt, vekket motstridende meninger og utløst viktige endringer i måten vi oppfatter verden rundt oss på. Gjennom den detaljerte analysen av ulike perspektiver og relevante hendelser har denne artikkelen som mål å belyse betydningen av George de Hevesy og dens implikasjoner i dagens samfunn.
George de Hevesy | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. aug. 1885[1][2][3][4]![]() Budapest (Østerrike-Ungarn, kongeriket Ungarn)[5] | ||
Død | 5. juli 1966[1][2][3][6]![]() Freiburg im Breisgau (Vest-Tyskland)[7] | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität (–1908) (akademisk grad: doktorgrad) Eötvös Loránd-universitetet (–1904) Technische Universität Berlin (–) Piarista Gimnázium (–1903) | ||
Doktorgrads- veileder | Franz Himstedt[8] Georg Meyer[8] | ||
Søsken | Paul de Hevesy | ||
Nasjonalitet | Ungarn Sverige | ||
Gravlagt | Kerepesi-gravlunden | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1929–1934) (ekstraordinær medlem)[9] Polska Akademia Umiejętności Det pavelige vitenskapsakademi[10] American Academy of Arts and Sciences Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1934–) (utanlandsk medlem)[9] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Niels Bohr-medaljen (1961)
Copleymedaljen (1949)[11] Faraday Lectureship Prize (1950) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Nobelprisen i kjemi (1943)[12][13] Utenlandsk medlem av Royal Society (1939)[14] Baly Medal (1951) | ||
Arbeidssted | |||
Fagfelt | Kjemi | ||
Doktorgrads- studenter | Maximilian (Max) Karl Franz Pahl[8] | ||
![]() |
Nobelprisen i kjemi 1943 |
George de Hevesy, opprinnelig Hevesy György, (født 1. august 1885 i Budapest, død 5. juli 1966 i Freiburg im Breisgau) var en ungarsk-svensk kjemiker som mottok Nobelprisen i kjemi 1943. Han utviklet metoder for å følge emneomseteninger i levende organismer ved hjelp av radioaktive isotoper av de grunnstoffene som forekommer naturlig i organismene. Derigjennom ble han også en av radiokjemiens grunnleggere.
Sammen med Dirk Coster oppdaget han grunnstoffet hafnium i København i 1923. Mellom 1926 og 1934 var han professor ved Universitetet i Freiburg. Etter at nazistene overtok makten flyktet han til København hvor han jobbet Instituttet for teoretisk fysikk under ledelse av Niels Bohr. Instituttet hadde blitt et fristed for fysikere av jødisk opphav, og de tyske fysikerne Max von Laue og James Franck hadde deponert sine Nobelprismedaljer der for at nazistene ikke skulle konfiskerte dem. Da Tyskland invaderte Danmark i 1940 løste Hevesy opp medaljene i kongevann, slik at de unngikk å bli oppdaget. Etter krigen ble gullet felt ut og benyttet til å prege erstatningsmedaljer. Han flyktet til Sverige i 1943, og virket deretter ved Stockholms universitet frem til 1961.
Han ble i 1942 innvalgt til utenlandsk representant nummer 806 av Kungliga Vetenskapsakademien, og ble senere overført som nummer 965 blant de svenske representantene.