Vitenskapsåret 1813
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1813, og utforske dens opprinnelse, innvirkning og relevans i dag. Siden oppstarten har Vitenskapsåret 1813 fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden, utløst lidenskapelige debatter og vekket enestående interesse. Gjennom årene har Vitenskapsåret 1813 utviklet seg og tilpasset seg endringer i samfunnet, og alltid vært et tema av stor betydning. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i dens mange fasetter, oppdage dens sanne betydning og dens innflytelse på forskjellige områder. Bli med oss på denne reisen med utforskning og kunnskap om Vitenskapsåret 1813.
| Vitenskapsåret 1813 |
| 1811 | 1812 | 1813 | 1814 | 1815 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1813 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1813.
Hendelser
- April - William Charles Wells leser opp en avhandling til Royal Society i London som er den første klare uttalelsen om naturlig seleksjon.[1][2][3][4]
- Charles Waterton begynner omvandlingen av landeiendomen sin Walton Hall, West Yorkshire, England til verdens første naturreservat.[5]
- Mathieu Orfila publiserer den sin banebrytende Traité des poisons og formaliserer toksikologien.[6]
- Louis Jacques Thénard begynner utgivelsen av tekstboken sin Traité de chimie élémentaire, théorique et pratique i Paris.
- Edward Howard finner opp en lukket vakuumgryte for raffinering av sukker.
- Henri de Saint-Simon utgir Physiologie sociale.
Teknologi
- 29. april – Gummi ble patentert.
- sannsynlig årstall - George E. Clymer finner opp Columbian press (trykkerimetode).
Institusjoner
Prisvinnere
- Copleymedaljen: William Thomas Brande, britisk kjemiker.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 19. | Henry Bessemer | britisk | oppfinner av Bessemerprosessen | 85 | 1898 | [7] |
| Februar | 18. | Carl Weltzien | tysk | uorganisk kjemiker | 1870 | ||
| Mars | 19. | David Livingstone | skotsk | misjonær og oppdagelsesreisende | 1873 | ||
| Juli | 12. | Claude Bernard | fransk | fysiolog | 1878 | ||
| August | 5. | Ivar Aasen | norsk | språkmann og dikter | 1896 | ||
| September | 19. | Christian Heinrich Friedrich Peters | tysk | astronom | 1890 | ||
| September | 19. | Thomas Andrews | irsk | kjemiker | 1885 |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| April | 10. | Joseph Louis Lagrange | italienskfransk | matematiker og astronom | 77 | 1736 | [8] |
| 19. | Benjamin Rush | amerikansk | Founding Father of the United States, kjemiker og lege |
1746 | |||
| 27. | Zebulon Pike | amerikansk | general og oppdagelsesreisende | 1779 | |||
| Mai | 10. | Johann Karl Wilhelm Illiger | tysk | zoolog | 1775 | ||
| Juli | 22. | George Shaw | engelsk | naturforsker | 1751 | ||
| August | 23. | Alexander Wilson | skotskamerikansk | poet, ornitolog og illustratør | 1766 | ||
| Gustav von Engeström | svensk | kjemiker og mineralog | 1738 |
-
Joseph Louis Lagrange
(1736–1813) -
Henry Bessemer
(1813–1898)
Referanser
- ^ Publisert posthumt i 1818 i hans Two Essays.
- ^ Green, J. H. S. (1957). «William Charles Wells FRS (1757–1817)» (PDF). Nature. 179: 997–99. doi:10.1038/179997a0. Besøkt 16. desember 2011.
- ^ Darwin, Charles (1866). «Historical Sketch». On the Origin of Species by means of natural selection (4th & subsequent utg.). London: Murray. « distinctly recognises the principle of natural selection, and this is the first recognition which has been indicated.»
- ^ Glass, Bentley; m.fl., red. (1959). Forerunners of Darwin, 1745-1859. Baltimore: Johns Hopkins Press. s. 369.
- ^ Julia Blackburn (1989). Charles Waterton, 1782-1865: traveller and conservationist. London: The Bodley Head. s. 52–9. ISBN 0-370-31248-1.
- ^ Bertomeu-Sánchez, José Ramón; Nieto-Galan, Agustí, red. (2006). Chemistry, Medicine and Crime: Mateu J. B. Orfila (1787–1853) and his times. Sagamore Beach, MA: Science History Publications. ISBN 0-88135-275-6.
- ^ (no) «Henry Bessemer» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Joseph Louis Lagrange» i Store norske leksikon