Logikk

I dag er Logikk et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av publikum. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i det vitenskapelige feltet, eller dets innflytelse på populærkulturen, er Logikk et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom historien har Logikk spilt en sentral rolle i å forme livene våre, og dens betydning er fortsatt tydelig i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle fasetter av Logikk og hvordan den har formet verden vi kjenner.

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

Den klassiske logikk går tilbake på Aristoteles’ syllogismelære. Helt siden den gang har logikken utgjort en av filosofiens hoveddisipliner.

Den moderne logikk kan spores tilbake til 1800-tallet. Det var på denne tiden at bl.a. George Boole, Augustus De Morgan og Gottlob Frege gjorde de første forsøkene på gi logikken en matematisk fremstilling (se boolsk algebra og formal logikk). Den moderne logikkens mest grunnleggende gren er setningslogikken. Andre grener er predikat-, klasse- og relasjonslogikken.

I løpet av 1900-tallet ble logikken videre utvidet til å gi rom for usikkerhet og sannsynlighet. Resultatet var utviklingen av bl.a. flerverdi-, fuzzy- og kvantelogikken.

Se også

Litteratur


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.