Vitenskapsåret 1804
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1804. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har Vitenskapsåret 1804 vært et tema for interesse og kontrovers for mange. Gjennom årene har Vitenskapsåret 1804 utviklet seg og tilpasset seg kulturelle og teknologiske endringer, og satt dype spor i historien. Vi vil utforske de mest relevante aspektene ved Vitenskapsåret 1804, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens implikasjoner i det vitenskapelige feltet. Bli med oss på denne spennende reisen for å oppdage alt relatert til Vitenskapsåret 1804.
| Vitenskapsåret 1804 |
| 1802 | 1803 | 1804 | 1805 | 1806 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1804 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1804.
Hendelser
- 14. mai – Lewis og Clarks ekspedisjon reiser fra Camp Dubois for å utforske elven Missouri.
- 1. september – Hovedbelte-asteroide 3 Juno oppdages av den tyske astronomen Karl Ludwig Harding.
- Friedrich Sertürner lykkes å isolere morfin fra opium.
- William Hyde Wollaston oppdager grunnstoffet palladium og hvordan man framstiller platina.
- Jöns Jacob Berzelius oppdager grunnstoffet cerium.
- Smithson Tennant oppdager grunnstoffene iridium og osmium.
- William Hyde Wollaston oppdager grunnstoffet rhodium.
- Alexander von Humboldt oppdager at jordens magnetfelt minsker fra polene til ekvator.
- Joseph Louis Gay-Lussac og Jean Baptiste Biot studerer atmosfæren fra en varmluftsballong.
- Richard Trevithick bygger sitt første jernbanelokomotiv.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Smithson Tennant, britisk kjemiker.
- Lalande-prisen: Karl Ludwig Harding, tysk astronom
- Rumfordmedaljen: John Leslie, skotsk fysiker og matematiker.
Fødsler
- 8. mars - Alvan Clark, amerikansk astronom og teleskopmaker (død 1887)
- 24. mars – Emil Lenz, baltertysk fysiker (død 1865)
- 10. juni - Hermann Schlegel, tysk zoolog (død 1884)
- 24. juni - Stephan Ladislaus Endlicher, østerriksk botaniker (død 1849)
- 20. juli - Richard Owen, britisk anatom og paleontolog (død 1892)
- 14. september - John Gould, britisk ornitolog (død 1881)
- 24. oktober - Wilhelm Eduard Weber, tysk fysiker (død 1891)
- 10. desember - Carl Gustav Jakob Jacobi, tysk matematiker (død 1851)
- Robert Schomburgk, oppdagelsesreisende (død 1865)
- William Stokes, irsk lege (død 1878)
- Matthias Schleiden, tysk botaniker (død 1881)
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 6. | Joseph Priestley | engelsk | teolog, filosof, pedagog, kjemiker og fysiker | 70 | 1733 | [1] |
| 12. | Immanuel Kant | tysk | filosof, matematiker og fysiker | 79 | 1724 | [2] | |
| September | 20. | Pierre François André Méchain | fransk | astronom | 1744 | ||
| Oktober | 2. | Nicolas-Joseph Cugnot | fransk | ingeniør og oppfinner | 80 | 1725 | [3] |
| November | 1. | Johann Friedrich Gmelin | tysk | naturforsker og zoolog | 56 | 1748 | [4] |
| 30. | François Marie Daudin | fransk | zoolog | 27 | 1776 | [5] | |
| Desember | 24. | Martin Vahl | dansk-norsk | professor i botanikk og zoologi | 55 | 1749 | [6] |
-
Immanuel Kant
(1724–1804) -
Nicolas-Joseph Cugnot
(1725–1804) -
Joseph Priestley
(1733–1804) -
Johann Friedrich Gmelin
(1748–1804) -
Martin Vahl
(1749–1804)
_en_1912_(du_au_meusien_Fosse,_sur_fonds_anglais).jpg)
Referanser
- ^ (no) «Joseph Priestley» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Immanuel Kant» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Nicolas-Joseph Cugnot» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Johann Friedrich Gmelin» i Store norske leksikon
- ^ Daudin, François Marie i Deutsche Biographie
- ^ «(no) Martin Vahl» i Norsk biografisk leksikon.