I dagens artikkel skal vi utforske Hyperion (måne), et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Hyperion (måne) har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og har skapt diskusjoner og debatter på ulike felt. Fra dens innvirkning på industrien til dens implikasjoner på samfunnet, har Hyperion (måne) blitt et interessepunkt for de som ønsker å bedre forstå verden rundt oss. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de mange fasettene til Hyperion (måne) nøye, og analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse i forskjellige sammenhenger. Forbered deg på å legge ut på en spennende oppdagelses- og refleksjonsreise om Hyperion (måne).
Hyperion | |||
---|---|---|---|
![]() Hyperion i tilnærmet naturlige farger. | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | William Bond George Bond William Lassell | ||
Oppdaget | 16. september 1848 | ||
Alternative navn | Saturn VII | ||
Baneparametre | |||
Store halvakse | 1 481 009 km 0,0099 AE[N 1] | ||
Eksentrisitet | 0,1230061[1] | ||
Omløpstid | 21,276 jorddøgn | ||
Inklinasjon | 0,43°[N 2][2][3] | ||
Moderplanet | Saturn | ||
Fysiske egenskaper | |||
Dimensjoner | 360.2×266×205.4 km km[4] | ||
Gjennomsnittlig radius | 135 ± 4 km | ||
Masse | 5 619 900 000 000 000 000 kg ± 0,9 % | ||
Middeltetthet | 0,544 g/cm³[4] | ||
Gravitasjon ved ekvator | 0.017-0.021 m/s² 0,015 g | ||
Unnslipningshastighet | 45–99 km/s | ||
Rotasjon | Kaotisk | ||
Aksehelning | Variabel ° | ||
Overflaterefleksjon | 0,3 | ||
Temperatur | 93 K (−180 C)[5] | ||
Tilsynelatende størrelsesklasse | 14,1 |
Hyperion (fra gresk: ‘Υπερίων) er en av Saturns måner, oppdaget av William Cranch Bond, George Phillips Bond og William Lassell i 1848. Hyperion har en meget spesiell uforklarlig «svampete» utseende, uregelmessig form og en kaotisk og variabel rotasjon.
Cassini avslørte i en passering av månen i september 2005 både vann og Karbondioksid-is, sammen med mørkt materiale som passer spektral-profilen til hydrokarboner. Denne nærmeste passering av Hyperion gjorde også at romsonden kunne nøyaktig måle månens masse og størrelse, noe som viste at den bare er litt mere enn halvparten så høy tetthet som vann.[6] Nye analyser basert på disse observasjonene har vist at månens lave tetthet og derfor lave overflate-gravitasjon, kan forårsake at kratere dannes på en annerledes måte enn på andre, mer tette objekter i Solsystemet.
NASA sin romsonde Cassini avslørt for første gang overflate-detaljer av månen under passering i 2007. Observasjonene inkluderte kopp-formede kratere som var fulle av hydrokarboner, noe som var med på å bekrefte at basis-kjemikalier for dannelse av liv, er mere vanlig i Solsystemet enn tidligere trodd.[7]