Gabriel Bibron er et tema som har fanget interessen til mange mennesker over tid. Dens relevans manifesteres i ulike aspekter av dagliglivet, fra populærkultur til politikk og økonomi. Når vi utforsker implikasjonene, oppdager vi et univers av muligheter som vekker vår nysgjerrighet og inviterer oss til å reflektere over menneskets natur. I denne artikkelen vil vi fordype oss i dybden av Gabriel Bibron, og utforske dens opprinnelse, virkning og utvikling gjennom historien. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå dette fenomenet og dets innflytelse på den moderne verden.
Gabriel Bibron | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 20. okt. 1805![]() Paris[1] | ||
Død | 27. mars 1848[2][3]![]() Loire | ||
Beskjeftigelse | Zoolog, herpetolog ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
Ektefelle | Jeanne Belloc | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Gabriel Bibron (født 20. oktober 1805 i Paris, død 27. mars 1848 i Saint-Alban-les-Eaux) var en fransk zoolog.
Han foretok zoologiske ekspediskoner tilk Italia og Sicilia. Årene 1827 til 1833, under den greske revolusjon, deltok Gabriel Bibron på den franske vitenskapelige ekspedisjon i Peloponnes-landskapet Morea i Hellas. Han arbeidet ved Muséum national d'histoire naturelle og klassifiserte sammen med André Marie Constant Duméril et stort antall reptiler.
Blant hans ikke-franske kolleger og kontakter var Thomas Bell og John Edward Gray.
Han døde i forholdsvis ung alder (42 år) av tuberkulose.
I april 1826 giftet han seg med Louise Rousseau; i februar 1842 giftet han seg på nytt med Jeanne Belloc, søster til maleren Jean-Hilaire Belloc.