Vitenskapsåret 1500

Utgaven av Vitenskapsåret 1500 er et tema av stor relevans i dag. Stadig flere er interessert i å lære mer om Vitenskapsåret 1500 og hvordan det påvirker hverdagen deres. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alt relatert til Vitenskapsåret 1500, fra dets opprinnelse til dets innvirkning på dagens samfunn. Vi vil analysere ulike perspektiver og meninger fra eksperter innen Vitenskapsåret 1500, med sikte på å gi en fullstendig og objektiv visjon om dette temaet. I tillegg vil vi også undersøke de siste trendene og nyhetene knyttet til Vitenskapsåret 1500, slik at leseren er klar over den mest oppdaterte informasjonen. Les videre for å finne ut alt du trenger å vite om Vitenskapsåret 1500!

Vitenskapsåret 1500
1498 | 1499 | 1500 | 1501 | 1502
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion |
Samfunnsvitenskap
og samfunn
Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1500 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1500.

Astronomi

Wernerprojeksjon av verden

Kartografi

Kryptografi

  • omtrentlig år − Johannes Trithemius fra Spanheim skrev avhandlingen «Steganographia» (Skjult skrift). Kopier av manuskriptet sirkulerte i hundre år.

Geologi

  • Leonardo da Vinci fant fossiler på steder der det byggdes kanaler, og foreslo at fossiler av marine dyr blir funnet på fjell fordi Jorden gjennomgår transformasjoner som forårsaker at områder som tidligere var under vann nå er oppe i dagen.

Oppdagelsesreiser

Medisin

  • omtrentlig år − Jakob Nufer, en sveitsisk svine-kastrerer, foretok antageligvis det første vellykkede keisersnittet på en levende kvinne.[2]

Farmasi

  • Hieronymus Brunschwygks skrev boken «Liber de arte distillandi de simplicibus» (Den liten boken om destillasjon), med beskrivelse av plantelegemiddeler og konstruksjon av destillasjonsapparat for å bearbeiding av dem.[2][3] I 1512 kommer han å utgi "Den store boken", om samme tema.

Teknologi

  • Leonardo da Vinci tegnet en hjullåsmuskett, den første kjente utgaven av denne tenningstype, der en fjærmekanisme fører til en skralle slår gnister på jern og svovelkis eller flint. Den kom til å bli tatt i bruk etter å ha erstattet fyrstikktenning, omkring 15 år seinere. Før dette hadde han allerede tegnet det første helikopteret (selv om det sannsynligvis ikke ville virket).[4]
  • Forsvaret av Pisa demonstrerte hvor effektivt et stjernefort er som festning.
  • Ottaviano Petrucci (Ottavio de'Petrucci) trykket musikk med løse typer i Venezia.[2]

Fødsler

År Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Dødsår Ref.
1500 Hernando de Alarcón spansk navigator 1541
1499/1500 Niccolò Fontana Tartaglia italiensk matematiker ca. 58 1557 [5]
ca. 1500 Ruy López de Villalobos spansk oppdager 1544
Pierre Desceliers fransk kartograf ca. 1558
Ambrosius Ehinger tysk oppdager i Sør-Amerika 1533
Paarangot Jyeshtadevan Namboodiri indisk matematiker og astronom fra Kerala 1610
Walther H. Ryff tysk vitenskapsforfatter 1548
1500/1514 Bartolomeo Maranta italiensk lege og botaniker 1571

Dødsfall

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Fødselsår Ref.
Mai 28. Bartolomeu Dias portugisisk oppdagelsesreisende ca. 1451 [2]

Referanser

  1. ^ Martín Merás, Luisa (2000). «La carta de Juan de la Cosa: interpretación e historia». Monte Buciero. Ayuntamiento de Santoña. 4: 71–86. Besøkt 6. august 2011. 
  2. ^ a b c d e f Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. ISBN 0-671-74919-6. 
  3. ^ Gille, Bertrand (1978). Histoire des techniques. Paris: Gallimard. ISBN 978-2-07-010881-7. 
  4. ^ Hart, Clive (1972). The Dream of Flight: aeronautics from classical times to the Renaissance. New York: Winchester Press. s. 132-3. 
  5. ^ (no) «Niccolò Tartaglia» i Store norske leksikon