Vitenskapsåret 1581
I denne artikkelen skal vi analysere Vitenskapsåret 1581 i detalj, et tema som har fått aktualitet i nyere tid. Det er viktig å forstå betydningen av Vitenskapsåret 1581 i ulike sfærer av dagliglivet, siden dens innflytelse er betydelig i aspekter som helse, økonomi, politikk, teknologi og kultur. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Vitenskapsåret 1581, så vel som implikasjonene i dagens verden. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige utvikling, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som vil tillate oss å bedre forstå rollen som Vitenskapsåret 1581 spiller i samtiden.
| Vitenskapsåret 1581 |
| 1579 | 1580 | 1581 | 1582 | 1583 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1581 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1581.
Navigasjon
- Robert Norman får publisert pamfletten «The Newe Attractive», med en metode for å måle magnetisk inklinasjon. London.[1]
Botanikk
- Mathias de l'Obel får publisert floraen «Plantarum seu stirpium icones», med beskrivelse av 1 500 arter. 268 illustrasjoner. Antwerpen.
Fødsler
- 9. oktober – Claude-Gaspard Bachet de Méziriac (død 1638), fransk matematiker.
- Ukjent dato − Edmund Gunter (død 1626), engelsk matematiker.
Dødsfall
-
Nicola van Sypes verdenskart. Antwerpen.
Referanser
- ^ Harré, Rom (1981). Great Scientific Experiments
. Oxford: Phaidon. s. 49–56. ISBN 0-7148-2096-2.
