I dag skal vi ta opp et veldig viktig tema, Laurentius av Roma, som har blitt aktuelt i ulike aspekter av dagliglivet. Denne saken har vakt interesse hos mange mennesker og har skapt en intens debatt i samfunnet generelt. Laurentius av Roma er et tema som har vært gjenstand for studier, refleksjon og analyse av eksperter innen ulike fagområder, som har dedikert tid og krefter på å forstå dets implikasjoner og konsekvenser. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige perspektiver på Laurentius av Roma, undersøke dens innvirkning på forskjellige områder og diskutere mulige løsninger eller tilnærminger for å effektivt løse dette problemet.
Den hellige Laurentius Diakon og martyr | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 31. des. 225![]() Toledo | ||
Død | 10. aug. 258![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Diakon ![]() | ||
Far | Orentius of Huesca | ||
Mor | Patientia of Huesca | ||
Søsken | Orens d'Auch | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gravlagt | San Lorenzo fuori le Mura | ||
Helligkåret | før 1588 | ||
Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
Festdag | Larsok 10. august | ||
Se også | Ekstern biografi | ||
Vernehelgen | brannvesen, forbrente og fattige | ||
I kunsten | med stekerist og pengepung. | ||
Laurentius (av latin Laurentius, beærede; født ca. 230 i Toledo, død 10. august 258 i Roma) er en helgen, også kjent som St. Lavrans (samme latinsk opprinnelse, beærede). Svenskene kaller ham St. Lars, på norsk har han blitt kalt St. Lavrans.
Han var skattmester og en av syv diakoner i Roma. Den vanligste legenden sier at han fordelte kirkens skatter til de fattige etter at pave Sixtus II var blitt henrettet. Dette stred mot keiser Valerian Is befaling. Ifølge legenden ble Lavrans langsomt stekt. Mange av dagens historikere mener imidlertid det er mer sannsynlig at han ble halshugget. Han ble gravlagt på kirkegården Campus Veranus, men et relikvie som sies å inneholde hans hode blir oppbevart i Vatikanet.
Siden 354 har han vært feiret den 10. august (Minnedagen for St. Laurentius. Også kalt Larsok eller Larsmesse). I kunsten avbildes han med en stekerist (dødsmåten) eller pengepung (det som fremprovoserte avrettingen).
Han er de fattiges, bibliotekarers, ølbryggeres, forbrentes og brannvesenets helgen. I Norge er Lavranskirken i Tønsberg, Nidarholm kloster, Utstein kloster, Lørenskog kirke og Romnes kirke på Ulefoss (Norges best bevarte middelalderkirke) viet St. Lavrans. Ringsaker kirkes flamske alterskap fra 1520-årene har et bildefelt viet Laurentius. I det samtidige hollandske alterskapet i Stranda kirke er også helgenen avbildet. Han er også en av figurene på altertavlen i Norderhov kirke på Ringerike av Johannes Skråstad som ble ferdigstilt i 1682. I Dønnes kirke i Nordland finnes også en Lavransfigur med rester av sin opprinnelige bemaling intakt.[1] Den katolske kirken i Drammen er viet St.Laurentius og ble oppført i 1899. Kirken som da ble bygget i tømmer ble senere flyttet til Åssiden kirkegård i Drammen og den katolske menigheten fikk oppført en ny kirke der gamle hadde ligget. Denne ble tatt i bruk fra 1997 og er også viet St.Laurentius.[2]
Dette er to av de ytterst få Laurentius-framstillinger i norsk kirkekunst. I Drammenskirken finnes en statue av St.Laurentius. I Dråby kirke på Sjælland finnes en avbildning der han deler ut gaver fra kirken til de fattige. I Skåne er Lund domkirke viet til St. Laurentius.[3] Våpenet for den tidligere erkebiskop av Lund var derfor «på gull en svart stekerist», og samme våpen brukes fremdeles av det nåværende bispedømmet. Klosteret og slottet El Escorial i Spania er også viet til St.Laurentius, og derfor består anlegget av flere kryssende fløyer med mellomliggende gårdsplasser, slik at grunnplanen danner en stor stekerist.