Vitenskapsåret 1533
I lang tid har Vitenskapsåret 1533 vært et interesse- og debatttema i samfunnet. Siden starten har den vekket nysgjerrighet og refleksjon hos forskjellige mennesker rundt om i verden. Gjennom årene har Vitenskapsåret 1533 utviklet seg og fått ulike betydninger og tilnærminger, og blitt et tema som omfatter et bredt spekter av ideer og meninger. Fra det akademiske feltet til det sosiale feltet har Vitenskapsåret 1533 vært gjenstand for studier og forskning, og har skapt stor innvirkning på måten vi forstår og nærmer oss ulike aspekter av livet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av perspektivene og tilnærmingene som har utviklet seg rundt Vitenskapsåret 1533, samt dens relevans i dagens samfunn.
| Vitenskapsåret 1533 |
| 1531 | 1532 | 1533 | 1534 | 1535 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1533 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1533.
Oppdagelsesreiser
- 30. oktober – På Hernán Cortés' ordre forlot skipene «Concepción» og «San Lázaro» Manzanillo for å utforske Stillehavs-kysten nordover.
- Fortún Ximénez gikk som første europeer i land på Baja California, der han ble drept av de innfødte.
Astronomi
- Petrus Apianus fikk publisert «Apiani horoscopion» om solkvadranten, «Buch Instrument» om astronomiske instrumenter på tysk og «Folium populi» om et bærbart solur. Ingolstadt.
Matematikk
- Første trykte utgave av Evklids «Elementer» på originalspråket gresk ble publisert i Basel, redigert av Simon Grynaeus med tilhørende diagrammer og den første trykte utgave av Proklos' kommentarer til den første boken.
- Gemma Frisius fikk publisert avhandlingen «Libellus de locorum describendorum ratione», med den første kjente beskrivelsen av prinsipper for Triangulering og en metode for å bestemme breddegrad. Antwerpen.
Publikasjoner
- Georgius Agricola fikk publisert verket «De Mensuis et Ponderibus», om vekt og mål i antikken. Verket medførte økt oppmerksomhet om behovet for standardisering.[1]
Fødsler
- 3. mai − Cheng Dawei (død 1606), kinesisk matematiker.
- 20. mai – Hieronymus Fabricius (død 1619), italiensk lege.
- 2. august – Theodor Zwinger den eldre (død 1588), sveitsisk lege og humanist.
- 23. november – Prospero Alpini (død 1617), italiensk lege og botaniker.
- Ukjent dato − Girolamo Fabrizi (død 1619), italiensk lege.
- Omtrentlig år − Lucas Janszoon Waghenaer (død 1606), nederlandsk geograf.
Dødsfall
- 31. mai – Ambrosius Ehinger (født om lag 1500), tysk oppdagelsesreisende.
- 16. august – Diogo Ribeiro, portugisisk oppdagelsesreisende og geograf.
- Ukjent dato −
- Johannes Ruysch (født om lag 1460), nederlandsk-tysk geograf.
- Duarte Pacheco Pereira (født om lag 1460), portugisisk oppdagelsesreisende og geograf.
Referanser
- ^ Friedrich Naumann (9. mars 2013). Georgius Agricola, 500 Jahre: Wissenschaftliche Konferenz vom 25. – 27. März 1994 in Chemnitz, Freistaat Sachsen. Springer-Verlag. s. 27–. ISBN 978-3-0348-7159-4.