Vitenskapsåret 1547
I denne artikkelen skal vi utforske den spennende verdenen til Vitenskapsåret 1547. Enten du er en ekspert på området eller bare leter etter informasjon om dette emnet, her finner du alt du trenger å vite. Fra dens opprinnelse til dens nåværende innvirkning på samfunnet, gjennom de forskjellige perspektivene og meningene om saken, vil vi analysere i dybden hvert relevante aspekt av Vitenskapsåret 1547. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise og oppdag alle hemmelighetene og kuriositetene som omgir Vitenskapsåret 1547.
| Vitenskapsåret 1547 |
| 1545 | 1546 | 1547 | 1548 | 1549 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1547 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1547.
.jpg)
Geografi
- Nicolas Vallard fikk publisert et omfattende og detaljert verdensatlas[1]. Dieppe.
- Antonio Mizauld fikk publisert avhandlingen «Le miroueer du temps, autrement dit, éphémérides perpétuelles de l'air par lesquelles sont tous les jours donez vrais signes de touts changements de temps, seulement par choses qui à tous apparoissent au cien, en l'air, sur terre & en l'eau. Le tout par petits aphorismes, & breves sentences diligemment compris» (Værets avspeiling, med andre ord luftens evige efemeride som hver dag gir sanne tegn på enhver værforandring, simpelthen ved alt som kommer til syne på himmelen, i luften, på jorden og i vannet. Alt sammen ved små aforismer og korte lettforståelige setninger). Paris.
Matematikk
- Det første professoratet i matematikk ved universitetet i Heidelberg ble gitt til legen Jacob Curio.
- Charles de Bovelles fikk publisert læreboken «La Geometrie practique» (Praktisk geometri]. Paris.
Medisin og fysiologi
- Girolamo Gabuccini fikk publisert avhandlingen «De lumbricis alvum occupantibus, ac de ratione curande eos, qui ab illis infestantur, commentarius», den første i sitt slag om parasittiske ormer.[2][3] Venezia.
Fødsler
- 18. februar – Bahāʾ al-dīn al-ʿĀmilī (død 1621), libanesisk-født filosof og astronom.
- 26. november – Nicolaus Taurellus (død 1606), tysk lege og filosof.
Dødsfall
- 16. januar – Johannes Schöner (født 1477), tysk astronom og geograf.
- 2. desember – Hernán Cortés (født 1485), spansk oppdagelsesreisende.
- Ukjent dato − Federico Delfino (født 1477), italiensk astronom, filosof og matematiker.
Referanser
- ^ «Digital Scriptorium Database». Arkivert fra originalen 3. oktober 2018. Besøkt 7. november 2019.
- ^ Gabucinus, Hieronymo (1547). De lumbricis alvum occupantibus, ac de ratione curande eos, qui ab illis infestantur, commentarius. Venice. Besøkt 7. november 2019.
- ^ Egerton, Frank N. (januar 2004). «A History of the Ecological Sciences. Part 12: Invertebrate Zoology and Parasitology during the 1500s» (PDF). Besøkt 7. november 2019.