Vitenskapsåret 1582
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Vitenskapsåret 1582. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle fasetter av dette emnet/emnet/personen. Vi vil oppdage de mest relevante aspektene, dens innvirkning på samfunnet og mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom en detaljert og streng analyse vil vi fordype oss i de mange dimensjonene, og undersøke både de positive aspektene og utfordringene den gir. Vitenskapsåret 1582 er et tema av stor relevans i dag, og gjennom denne artikkelen vil vi prøve å tilby en global og komplett visjon som lar leseren forstå betydningen og utviklingen over tid. Ikke gå glipp av denne spennende reisen gjennom den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1582!
| Vitenskapsåret 1582 |
| 1580 | 1581 | 1582 | 1583 | 1584 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1582 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1582.
Kalender
- Dette året ble den gregorianske kalenderen innført av pave Gregor XIII, ved bullen «Inter gravissimas», utstedt 24. februar og i hovedsak basert på Christophorus Clavius' beregninger. Under Habsburgmonarkiet i Spania, Portugal og Italia, og i Polen-Litauen fortsatte året som normalt med den julianske kalenderen til torsdag 4. oktober. Den påfølgende dagen ble fredag 15. oktober. Frankrike byttet to måneder senere, og lot søndag 9. desember bli fulgt av mandag 20. desember. Andre land byttet senere, mens de protestantiske landene nektet å bytte. Danmark-Norge byttet kalender år 1700, da søndag 18. februar ble fulgt av mandag 1. mars.
Oppdagelsesreiser
- Richard Hakluyt får publisert beretningen «Divers Voyages Touching the Discoverie of America and the Ilands Adjacent unto the Same, Made First of all by our Englishmen and Afterwards by the Frenchmen and Britons».[1] London.
Astronomi
- 6. mars − Aurora polaris ble observert så langt sør som til Lisboa (39⁰ N)[2] og 33⁰N i Sørøst-Asia. Utbruddet varte i tre dager.[3]
- Giovanni Antonio Magini får publisert efemeriden «Ephemerides coelestium motuum». Bologna.
Fysiologi og medisin
- Urbain Hémand får publisert verket «Recherche de la vraye anathomie des dents, nature et propriété d’icelles», om tennenes anatomi.[4] Lyon.
Psykologi
- Giordano Bruno får publisert traktatene «De umbris idearum» (Om idéenes skygge), «Ars Memoriae» (Minnets kunst) og «Cantus Circaeus» (Sirkelens sang). Paris.
Fødsler
- 6. februar − Mario Bettini (død 1657), italiensk matematiker og astronom.
- 25. desember − Jean François (død 1668), fransk matematiker.
- Ukjent dato − John Bainbridge (død 1648), engelsk astronom.
- Ukjent dato − Giovanni Battista Baliani (død 1666), italiensk fysiker.
Dødsfall
- 17. juli − Jacques Peletier du Mans (født 1517), fransk matematiker.
Referanser
- ^ «Richard Hakluyts beretning i fulltekst». Besøkt 11. september 2019.
- ^ Víctor Manuel Sánchez Carrasco og José Manuel Vaquero (2020). «Portuguese eyewitness accounts of the great space weather event of 1582». J. Space Weather Space Clim. #10 (4) (på engelsk). doi:10.1051/swsc/2020005.
- ^ «Occurrence of great magnetic storms on 6–8 March 1582». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society #487 (3). august 2019. s. 3550−3559. doi:10.1093/mnras/stz1401.
- ^ Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 259.